tirsdag, september 2

Nå man går på veggen

Når man begynner å vise plantene kjærliget.
Når hybelkaninene ikke rekker å formere seg.
Når kjøkkenet alltid er ryddig.
Når peisen er renset og klar for vinter lenge før det er tid for det.
Når man begynner å rive tapet før man har bestemt seg hvordan stuen egentlig skal bli.
Når man dikter opp ting bare for å gjøre på noe.

DA har man ikke mye å gjøre på da!

Nå skal det sies at jeg fortsatt har prosjekter å jobbe med, men de prosjektene prater ikke tilbake til meg. Det gjør forsåvidt ikke plantene mine heller, og det er sjelden veggene svarer også.

Jeg håper og håper på en snarlig jobbløsning, selv om det ser noe mørkt ut akkurat for øyeblikket. I mellomtiden påberoper jeg meg retten til å rope "hodet over vannet, hodet over vannet, hold for all del hodet over vannet" så ofte jeg trenger det.

Det hender jeg sier det mye.