tirsdag, august 31

Flere barnebøker

Jeg har fått flere barnebøker!
Min kjære farfar har flyttet, og i den anledning har jeg fått mange barnebøker fra da min pappa var liten, og som farmor alltid leste til oss da vi var på overnatting da vi var små. Spesielt godt husker jeg "Marte og mormor og mormor og Morten". Jeg blir så inspirert av gamle bøker, så jeg er veldig glad for disse! Sammen med Snups sine første sko, så ble det riktig så koselig i peishyllen!



Jeg har fått mitt nye kamera i dag!!
Å HERRE for en følelse, for en forandring, så INNMARI mye bedre det er en det gamle!

Etter å ha ventet i syv lange orket jeg ikke mer, og gikk heller på Japanfoto i sentrum og kjøpte meg kamera og linse. Så neste innlegg her blir med nye bilder, for det må jo såklart lades ordentlig opp og sånn...
Så, i kveld er jeg supergiret! Føler meg som ett lite barn på julaften, hehe!

I kveld avslutter jeg med en plakat for Nesten Helg i Kristiansand. Disse har jeg laget plakater for i noen år, og tenkte at det er jo like greit å publisere det her! Norges eneste sykehustalkshow, og de er skikkelig flinke! Om noen er i Kristiansand på det tidspunktet, så anbefaler jeg å ta en titt!

fredag, august 27

Filler på Ektorpen

Salg på Kid!
Jeg finner alltid noe på Kid. Siden symaskinen har valgt å legge meg for hat, så er det en butikk jeg må innom fra tid til annen, og jeg finner alltid noe jeg har litt lyst på. Som når jeg nå var litt lei, rakk opp hånden og viftet febrilsk for å få lov til å dra på butikken i stedet for min kjære, bare for å snike meg innom noen andre butikker på veien. Så, etter den ene pakken med bleier var kjøpt inn og dermed reddet kvelden og natten, hadde jeg mer plass i armene og kunne såklart ikke bare dra hjem igjen. Rulletrappen til Kid ropte, og jeg lystret.


Og hvor lurt det var! Her var det tilbud på både ditt og datt, så jeg ante muligheter for litt fornyelse i en krok. Visste du f eks at filleryene de hadde passer utmerket til setet i en Ektorp sjeselong? Når man har kjøpt med hvitt trekk, så er sort katt nemlig veldig upraktisk. Jeg får naturligvis ikke lov å bytte ut katten, ei heller farge den, dermed ble det en fillerye som ble redningen.
Jeg mistenker katten for å ikke like lilla, for stolen har nå fått fred fra de tusen kattehår, mens han igjen har inntatt kassen med Ludde-teppe etter Snups.


Disse flettekurvene til Kid liker jeg også veldig godt, de er så fine i både form og farge, ikke minst så er de billige. Jeg blir jo ekstra glad i ting som jeg får billig, brukt eller på salg, og disse er bare billige.
Jeg brukte den som vedkurv i Grimstad, men siden flyttebilen glemte å ta den med seg, så fikk min kjære venninne den. Og da måtte jo jeg ha ny! Bare det at denne gangen passet den så innmari godt i vinduet med bladene mine.. Så da får jeg vel kjøpe en ny en til ved, da?


Dette ble jo rene Kid-reklamen, men skitt au, jeg var litt fornøyd med de i dag.

Jeg venter enda på mitt nye kamera, det tar jo så laaaaang tid!! Det ble sendt fra Trondheim på mandagen, så i dag MÅ det jo bare komme! Det gamle duger jo litt enda, da..
Men venting, det gjør meg godtesyk! Og siden jeg ikke skal spise noe sjokolade, så må jeg finne på alternativer. Og muffins er glimrende substitutt!


Min familie nyter godt av at jeg er sukkeravhengig. (ja, jeg vet at de sier at det ikke går an, men jeg er nok unntaket som bekrefter den regelen. Makan til sukkerinntak skal man lete lenge etter..) Jeg er faktisk så ille at jeg sniker i skapet, lusker i meg en Non-Stop eller noe annet som skulle være tilgjengelig, smiler lurt for at ingen oppdaget det, og på kvelden er jeg så glimrende fornøyd med at jeg ikke har spist godteri hele dagen! Altså glemmer jeg det selv... Apropos sukker, jeg avslutter med noe skikkelig søtt, og ønsker deg en super dag ;)

onsdag, august 25

Se fremover, se fremover!

Det har vært en tung tid her i heimen. Rett og slett.
Det er også grunnen til at her blogges i rykk og napp. Kommer liksom aldri i gang med noe.

Huset som vi kjøpte og flyttet til, har ikke fått noe særlig kjærlighet, bare korte blaff med litt oppmerksomhet, men lite kjærlighet. Vi har kjøpt mye nytt, men det er av rene praktiske grunner.

Hva som sliter oss ut?

Vi har vært så uheldige...
Det viser seg at hageleiligheten under oss ikke huser "verdens snilleste mann som man aldri hører noe til" som vi fikk opplyst av tidligere eier. Det er en narkoman, og han har veldig mange narkomane venner. Disse kommer og går til alle døgnets tider, og går gjennom vår hage for å komme til der nede. Med inngang rett under vårt soverom, faktisk alle våre soverom ligger rett over leiligheten, så vi er dekket av røykelukt dersom vi åpner vinduene. Og nei, ikke bare vanlige sigaretter her, nei.
Politiaksjoner, 8 arrestasjoner (som vi vet om), etterforskere, narkohund, tollere, trusler... Det har vært så innmari mye...
Vedkommende har blitt begjært utkastet av sameie, så 1.september er en dato vi lengter etter.

Jeg har sovet mye borte denne tiden. Jeg har verdens snilleste svigerforeldre, som huser oss når som helst. Derfor har jeg flere ganger pakket og dratt med begge barna sent på kvelden, og da blitt borte noen dager. Jeg har dratt til mine foreldre på Austrheim, bare for å få slappet litt av.

Det tar på å være så mye redd.

Heldigvis har vi hverandre, passer godt på hverandre, og vi har verdens herligste barn. Snups har taklet dette veldig bra, men små barn skal IKKE se at pappa mottar trusler, de skal ikke se ransakinger utenfor kjøkkenvinduet, de skal ikke sove i røykelukt, eller våkne av rusete folk som bråker i hagen. De skal ikke se rusete mennesker gå løs med øks på morelltreet, eller at de sjangler gjennom gaten.

Dette har vært ekstremt tungt.

Jeg har hatt så innmari mye hjemlengsel til Grimstad, jeg savner så hardt at det gjør vondt. Jeg har kjærlighetssorg så dyp at jeg ikke orker å se bilder fra tiden der, eller huset vårt der. Jeg savner vennene mine, våre, Snups sine venner, barnehagen, aioli og is hos Hesnes Gartneri, fader meg til og med Odden senteret. Taket på Galleri...

Uten mulighet for å kunne flytte tilbake, gjør det bare enda mer vondt...

Så, da må vi bare holde ut her, og teller ned til 1.september mens vi holder pusten hver gang bassen dirrer i stuegulvet og vi vet at de nok en gang har fylt kroppene sine med en eller annen type rus.

Et forferdelig innlegg på bloggen min dette, men jeg følte at det ble riktig å forklare litt for dere gode lesere som stadig vekk er innom! Jeg blir så innmari glad for hver eneste en av dere, og tar gjerne i mot flere følgere! I dag tror jeg kamera mitt kommer i posten, så siden dette ble rent tekstinnlegg, så kompenserer jeg nok for det etterhvert.

Takk for at du leste ;)

mandag, august 2

Så lenge døra er låst!

Vi trykket på alarmen, den med bevegelsessensor men med katteføler, låste døren omhyggelig bak oss, pakkenelliker stablet og dyttet i bilen og dro til min hjembygd, Austrheim. En herlig liten perle utmed havet, stille og rolig og balsam for en urolig sjel. Da var det godt å ta med kamera ut og knipse litt!
Og for en kontrast det kan bli noen ganger, fra det man opplever selv i en hverdag!
Som for eksempel naustet som er fylt med små perler som jeg i alle fall kunne funnet nytten i, der døra er låst men inngangen fri. Man skal være passe frekk om man prøver seg her, tenker jeg, da..



Det er noe med luften på Austrheim. Det er noe med lukten. Lyset..
Jeg tenker ikke på lukten fra bæsjesprøyten til traktoren til Daae, eller neonlysa under bilen til Guttaboys.
Det er liksom noe som skjer hver gang jeg kommer hjem, som om tiden har stått litt stille.
Og jeg elsker det!
Det beste jeg vet er å komme hjem, møte gamle venner som jeg ikke har sett eller snakket med på evigheter, men som alltid er der og alltid viser glede for å treffe meg igjen. Jeg er så takknemlig for det!
Og jeg har trengt det så veldig nå..
Denne gangen fikk jeg ikke truffet så mange, men jeg lover å ta det igjen.
Men takk til to gode venninner som ordnet lunsj, babygave og minnet meg på at livet på vestlandet slettes ikke trenger å bli så aller verst.


Nå hadde ikke tiden på Austrheim stått stille, tvert imot! Siden jeg var hjemme i oktober i fjor, så har verdens største rundkjøring poppet opp i Øksneskrysset, James`n har fikset vaskehall for damenes skyld og Nordlia vokser så innmari at jeg lurer på om det er folk til å fylle alle disse husene.

Ikke for å snakke om NOW! Havsportsveka som er rett rundt hjørnet!
Har du ikke hørt om det, så burde du sjekke det ut! Snakk om å få bygda på kartet! Jeg berømmer den jobben som er gjort, og jeg gleder meg som en unge til å komme ut og knipse bilder av alt jeg kommer over!



En pakke?
Hmm... Hva er i den, tro?
Vel, i morgen tidlig får han vite!
8 år ved min side, fortjener en liten oppmerksomhet da!
Elsker deg, vennen min ;)

søndag, august 1

Prinsessefotball i ferien

Vi har ei tulle som fylte hele 6 år i slutten av juli! Og som andre 6 år gamle jenter, så liker hun skikkelig jenteting, skikkelig rosa ting og i alle fall skikkelig lilla ting! I tillegg så digger denne 6 år gamle jenten fotball, og sammen med pappaen (som er en uhelbredelig fotballfantast) har de fylt VM 2010 Panini-albumet i sommer, da de iherdig i jakten har dratt rundt omkring land og strand for å få tak i merker. Det viste seg å være vanskelig nemlig, siden voksne mannfolk  klarte å kjøpe opp merkene i de ulike Narvesen-kioskene rundt omkring i Bergen by så fort de fikk tak i noen. Dette førte jo til at superteamet heiv seg i bilen og dro til nabokommuner på jakt etter klistremerker til en lefsete bok som blir glemt så snart VM er over. Vel, jeg digger den typen entusiasme og heiet de frem, og etter diverse postganger med andre samlere så fikk de fylt boken! 
Og når min 6 år gamle jente da har bursdag, så kom ønsket om en fotballkake!! Og hvordan lager man en jentete fotballkake? Velger farger med omhu, vel! Snups har så klart pyntet selv, men litt melishjelp fra undertegnede ;)  


Her er vi fortsatt i feriemodus, og har hatt en uke hos mine foreldre. Vi er hjemme igjen nå, og med det så kommer alle tusen prosjekter i gang igjen! Føler det er litt "alt på en gang" her, det er fortsatt flytterot i alle rom. Vi har nok vært mer sliten enn hva vi har likt å innrømme her i huset, men håper på inspirasjon og entusiasme fra oss alle her etterhvert nå. (lang historie kort, så har vi litt nabotrøbbel i det nye huset, og det suger myyye energi fra oss! Håper på snarlig bedring på det området! )

Det er i alle fall en liten tass som holder humøret oppe, og varsku til alle tå-fobikere der ute, her kommer ett tottisbilde!! (sikker på at det finnes ett eget ord for tå-fobikere, men jeg synes uansett at min versjon funker bra!)

Og siden jeg nå skal begynne på huset for alvor etterhvert, så kan jeg legge ut en liten smakebit på hva jeg har gjort på kjøkkenet. Stikkord er trekasser, skruer, hyller og vegg!

Ha en fin ukestart! ;)