Vi glemte å si ha det!

Det sa min kjære Snups ved kveldsmaten i dag. I dag er første dag i høsten, og hun hadde glemt å si ha det bra til sommeren i går! Store brune øyne stirret på meg i fullt alvor, hun liker å gjøre ting ordentlig hun der.
Jeg for min del tenkte at det hadde den derre sommeren bare så innmari godt av, for hva godt har den gjort i år, egentlig?? Joda, trærene fikk blader og gresset ble grønt, men det var vel strengt tatt våren sin fortjeneste.
Sommeren er mer skyld i at lyktene mine ikke er pakket ut av originalembalasjen, og blomsterpottene mine fortsatt er rene og pene der de står inni stuen og ikke på terrassen der de skulle være.

Og spør man mannen i huset, så er sommeren skyld i at huset kun er malt på en side og at resten må vente til neste sommer. Om den kommer, da.

Sommeren i år har vært en trassig liten drittunge. Rett og slett.

Mulig overgangen fra sørlandet til vestlandet har mye å si her, men det pleier virkelig ikke å være så ille her vest heller. Tror vi har hatt to dager med sol i strekk før det har begynt å regne. Hva skjedde med vannmangel og vanningsforbud?? Mye kjekkere det!

Nå høres jeg ut som en trassig liten drittunge.

Men neida! Jeg ønsker høsten velkommen, jeg!

Jeg skal omfavne den og rope om kapp med vinden mens den røsker meg i det ufargete håret mitt og minner meg på at jeg burde klippe de stakkart flisene snart. Jeg skal nyte fargene i skogen og knipse som en gal med det nye kameraet mitt!

Og jeg beklager så mye, jeg har ikke fått lagt inn noen bilder enda, så jeg får ikke vist noe i dag. I dag blir det bilder fra i fjor sommer, en blomst på Dømmesmoen og en liten jente mot vinden på Hove, for en drømmedag...

Men jeg ville i alle fall få si at jeg ser at det er masse folk innom om dagen, og det er kjempekjekt! Blir veldig glad for flere følgere, kanskje jeg skulle gå for en Give Away når jeg får 50 følgere! Det skal jeg jaggu gjøre!

Så skal jeg tenke litt på hva det kan være, men noe fint noe blir det i alle fall!

Og ja, i dag er 1.september. Det pakkes i underetasjen, men de er ikke helt borte enda. Vi holder motet oppe mens vi venter utålmodig. Bare noen dager til, nå...