En hormonell kjerring.
Kjempeblid en dag, solen skinner og jeg rydder bort vinteren, finner frem hageredskaper, klipper epletrær, morell- og plommetrær. Jeg finner opp et nytt redskap, stålbørste på stang for å koste bort mose på berget, flirer meg i hel over av faenskapet slipper så lett og den fine steinen under endelig får puste. Jeg har planlagt innkjøp til hagen, den trenger sårt stell siden alle busker og trær i hagen ser ut som de er stjelt fra samtlige rundkjøringer i Bergen by. Alt er på stell.
Jeg fryder meg over at vinteren endelig har gitt tapt, og at nå skal det bli varme!
Men mars er en kjerring.
Plutselig stiger hormonnivået og kjerringen begynner å hyle og skrike. Vifter med armene og blåser iskald luft midt i trynet på deg.
Eller snø, da.
Plakat for Stab for fine ting, nytt arrangement i Kristiansand! En utrolig flott gjeng!
Dersom du har muligheten, så dra og se på dem! Denne gangen er temaet om OCD.
Jeg liker overhode ikke så ustabile kjerringer. Så jeg slår opp med deg, mars.
Jeg skal overse deg, nekte å lytte, nekte å se på værmeldingen din, og velger meg våren uansett hva du sier. Vi passer ikke sammen, du og jeg.
Misforstå meg rett, jeg elsker snø. I november, i alle fall desember, og synes det er greit at snøen lyser opp januar og deler av februar. Men i mars er jeg ferdig med snøen. Da er snøen gammelt nytt. Det er der du har misforstått, mars. Du kunne vært så kul, du kunne vært alles favoritt. I stedet for å gå foran med et godt eksempel og glede alle med sol og varme, så gir du litt av alt i et evig kaos, og det gjør at jeg aldri mer kan stole på deg. Vi passer ikke sammen, mars!!
Jeg velger vår. Og gleder meg til april. Hun er den kuleste måneden.
For da har jeg bursdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar