Vi begynner på nytt!

Det må vi.
Og jeg skal begynne med å si Unnskyld, for jeg har vært helt og holdent fraværende de siste månedene! Og her har det skjedd så mye at jeg knapt har klart å henge med selv.

Det siste var jo da at jeg er gravid, og har termin 16.juli. Vi gleder oss stort, og i magen bor lillebror!
Først var det vel ett lite sjokk for min del, for vi har jo ei jente fra før, og jeg var liksom bare forberedt på at det kom en til jente. Også kommer det en med tut!
Ikke vet jeg hvordan de virker, ikke har jeg sansen for pang-pang-leker, jeg synes pinner er farlige å fekte med og i det hele tatt synes jeg at lekeslossing er ganske så unødvendig. Så dere skjønner sikkert at jeg tenker at utgangspunktet for meg som guttemamma ikke er det aller beste.
Men så kjenner jeg jo at han sparker litt inni her, også ser jeg jo små storsjarmører rundt meg støtt og stadig i andre barn, også ser jeg sånne tynne perfekte mammaer med nybakte muffins og høye heler, med småskitne tassaladder i helen, og da tenker jeg at dette går nok helt helt fint!
Og dessuten så er jo pappaen tilstede, og han burde jo vite en del om det å være gutt.

Det andre som har skjedd, og som også er skikkelig stort for oss, og egentlig mer altoppslukende enn det å "bare" være gravid, er at vi skal flytte!
Vi solgte huset vårt i februar, vi kjøpte nytt hus i Bergen, og pakker og drar nå i slutten av mai.
Det hele ble bestemt i januar en gang, og jeg synes kanskje det gikk litt fort. Men, vi har ei tulle som blir skolejente til høsten, og når man først må tilbake en eller annen gang, så er det vel riktig tid å gjøre det på, sånn sett.
Men det betyr ikke at jeg ikke har kjærlighetssorg for Grimstad Min By fordi om.
Jeg elsker denne byen, huset mitt, vennene mine, HAGEN MIN!!
Det er så mye jeg forlater, og jeg aner ingenting om hva som kommer i Bergen. Selv om det er der jeg har mine røtter, så har jeg det så innmari godt der jeg er. 5 år er lenge og det spørs hvor gamle vennskap er når man ikke har vært så flink til å vedlikeholde som man gjerne skulle ønske. Men så er det nå en gang sånn at alle har sitt, og alle har sin tid, og alle har mulighet til å ringe men tar det heller "i morra". Vips var 5 år gått forbi og det eneste man vet om gamle venner (som man før ble fortalt pr tlf eller i alle fall sms) er hva de skriver i statusoppdateringene sine på Facebook.
Jeg håper i alle fall at ting tar seg opp, og jeg har fått gode meldinger og tlf fra ei god og gammel venninne om at jeg er ønsket og velkommen. Sånt setter man pris på!

Så, i tiden fremover, så blir det nok mye flytting, mye interiør og en del foto i bloggen min.
Nå er jeg i alle fall i gang igjen! Selv om det ikke ble så mange bilder akkurat denne gangen, så følte jeg bare for å forklare meg litt før vi går videre.

Håper du fortsetter å følge bloggen min,
som snart er tilbake med ett nytt og lettere navn!