Godt nyttår!

Og hipp hurra for meg som får ris siden jeg ikke har oppdatert på lenge.
Kjedelig unnskyldningen; Juleferie, pakking, pakking, pakking, influensa x 3 osv..
Så, når unnskyldningen er ferdiggjort, kan vi gå videre.

Klar for ett nytt år?? JEPP!
Jeg har allerede gjennomført det obligatoriske, altså trener jeg og spiser sundt. Jeg dropper sjokolade og har planer om å bruke samme bikini til sommeren som før jeg ble gravid.
Flirer du???
Pføy! Går så fint, atte!!

Det er knappe to uker til vi flytter. Får jeg det som jeg vil, så er det enda kortere!
Det vil si at her i huset er det ikke mye å ta bilde av, for det første siden hverken innehavere eller huset har blitt stelt siden forrige onsdag pga, ja, influensa. Mine fine Bloominvillefat er dekket med Kleenex og min søte lille shabbykurv står midt på stuebordet med 3 ulike typer nesespray, mer Kleenex, Zink-salve og Decubal til å smøre nesene med (zinken tar det røde!) og våtservietter til den eller de som blir nyst (eller nøse, eller hvordan i alle verden bøyer man "å nyse"??) i alle fall, den eller de som blir nøse ned av en, eller flere, sidekamerater.

Så oppi pakkingen gleder jeg meg stort over Home&Cottage sine vakre magasiner som dumper ned i postkassen med jevne mellomrom, og jeg har to særlige favoritter, som du kan se i de to øverste bildene. Jeg har lånt de fra http://www.homeandcottage.no/ , tilbudsmagasinet fra januar. De har butikk på Laksevåg, og med det samme jeg aner en liten mulighet kommer jeg til å løpe ut der å se!! Og drømme...

Mye kreativt i disse magasinene, mye nydeligfint, og en del fullstendig upraktisk og ikke mulig å leve med i en vanlig hverdag, og da fra mitt ståsted betyr det at en 6 åring og en baby er innvolvert. Men akk, så vakkert.

Så, det eneste jeg kan gjøre mellom pakking og sofaslaraffenliv, er å drodle videre på blokken min, mens jeg her og der plukker opp gode ideer til det nye huset. Jeg vet akkurat hvordan det skal se ut til å begynne med, etterhvert, og om det treet jeg planlegger ikke dør så fort, vet jeg hvordan en del ting ser ut om en ti års tid også. Nevnte jeg at jeg gleder meg??

Og ja, en liten spesiell hilsen til ei som jeg vet er innom hver eneste dag, og så tålmodig til slutt sier "du, det står fortsatt God jul og 24.desember i bloggen din... ". Takk kjære venn, sånne som deg gjør det gøy å blogge, glad i deg ;)

Klar, ferdig, ferdig!

Det gikk fort!
Hus er kjøpt, hus er solgt!
Vi hadde visning her på tirsdag, onsdag var huset solgt!

Nå har vi stått så på her at jeg rett og slett er ganske stolt av oss selv. Nok en gang har vi vist oss som ett meget bra team, jeg og min kjære. Sammen drar vi det i land det som må i land, vi har tydeligvis fått dreisen på det! Og resultatet ble jo heidundranes bra, så da smiler vi hele veien til.. Ja, det nye huset i alle fall!!

I morgen er det fredag. Jeg vet ikke helt om jeg tør å ta inn avisa da.

Fredagene kommer med bilaget "Hus og hjem".

Ser han meg se på boligannonser mer tror jeg det går rundt for han!

Ikke det at vi ikke var enige om at vi trengte å begynne på nytt igjen, og at vi var ganske så enige om at vi fant drømmeboligen, vi har vært enige hele tiden. Men når man plutselig står midt i alvoret med bilder, annonsekorrektur, salgsoppgaver, kartonger og etterhvert budrunder, da skjønner man hvorfor man ikke skal kjøpe og selge to ganger i året.

Staten har jo på sin måte prøvd å fortelle vanligmannen dette, siden de putter skatt på det. Da er det ikke lurt. Det vet jo alle!

Men nei da, jeg tenkte jo bare at den skatten skal jeg gladelig betale så lenge vi får komme inn i drømmeboligen, så kan han derre Staten bare griske til seg de derre pengene sine.

Jeg skjønner jo nå at det var en advarsel om at det er passe slitsomt.

Men, hei! Vi lærte jo nå, og jeg har ikke tenkt å flytte de neste 50 årene!

Jeg pakker litt ut før jeg pakker ned igjen, jul er jul og krever sitt! Rødduken er kommet på bordet, men det får du ikke se i dag ;)

Ha en super desemberkveld,

her skriver vi 9. i dag, det er halvtårsdagen til Flips! Store gutten :D

Akk, så travel..

Jeg lovet jo bilder fra Ikeaturen min, og jeg må desverre skuffe i dag igjen.. Denne uken har vært så innmari travel! Så har jeg "falt" inn i en sånn en tegnegreie, og da går tiden så fort at jeg rekker ikke helt å følge med selv. I kveld har det blitt et "bilde" inspirert av folk som tasser rundt omkring, ikke minst rundt hverandre, uten helt å tørre å si det som de egentlig mener. Noen ganger er det ting som er så vanskelig å si at man ikke tør, i frykt for at den man skal si det til skal bli så innmari såret. Selv om de kanskje var de som såret først.
Noen ganger er det bare noe man skulle ha sagt men at når man først treffes så er det andre ting man heller vil ha fokus på. Og som oftest biter man vel i seg ting i ren høflighet.
Noe jeg burde ha gjort på torsdag.
Men det gjorde jeg ikke.
Jeg kjeftet.
På en hund.
Og den gamle damen som eier hunden.
Jeg kjeftet på en gammel dame.
"Ditt bøllefrø", tenker kanskje du, der du sitter bak skjermen og ikke aner hvor innmari redd jeg ble for hunden og den gamle damen.
Den gamle damen hadde nemlig to hunder. Og de to hundene klarte å trenge meg, med Flips på armen, opp i et hjørne på en parkeringsplass, mens damen selv var opptatt med å putte en svær flatskjerm inn i en veldig liten bil. (jada, hun fikk hjelp av ansatte i butikken)

Alternativene mine var;
1. Gå rundt hundene som sto i løpebånd og så sulten ut.
2. Klatre over pansere med Flips på armen.
3. Hoppe utfor parkeringsgjerdet og 5 meter ned, lande trygt og greit og tasse rundt bygget og inn. Fortsatt med Flips på armen.

Så jeg sto helt i ro.
Jeg tenkte innmari på alternativene, og la merke til at det var en liten glipe mellom veggen og pansere, så hvis jeg pustet skikkelig godt inn ville kanskje knærene mine trekke seg sammen og det kunne gå helt fint.
Jeg annså dette som det beste alternativet og snudde meg.
Det skulle jeg ikke gjort.

Da bjeffet den ene hunden. Skikkelig skikkelig høyt!
Og jeg hylte. SKIKKELIG høyt.
Og ble sinna.
"Kan du ta de derre jæ... bikkjene dine??" glapp det både høyt, skingrende og ganske sinna ut av meg.
Jeg hoppet over panserdelen på bilen, mens jeg faktisk bannet ett skikkelig stygt banneord og løp inn i butikken. Dels fordi jeg rødmet, dels fordi jeg var flau, og ikke minst fordi jeg var redd den gamle damen skulle vise hva de hundene faktisk var laget av.

I ettertid ser jeg jo at jeg nok kunne handlet litt annerledes.

Så, om du fortsatt tør å følge med her, så blir det nok bilder av sofaen min etterhvert.

Hvis ikke jeg tegner en sinna gammel dame.



Årets første snø!

Den kom i går. Plutselig!
Jeg hadde ingen anelse, og jeg blir like glad hvert eneste år når jeg ser snøen komme dalende. Noen ville nok påstått at jeg til og med blir barnslig. Jeg synes på ingen måte at å gå med hodet vendt oppover og tungen på haken er barnslig, i verste fall er det bare litt pinlig når man kræsjer med noe eller noen.

Når snøen kommer så plutselig, evt at man ikke har sett på værmeldingen, så blir det plutselig veldig travelt med å finne frem vintertøy til det stakkars barnet som skal på skolen. Og når man ikke har sett vintertøyet siden i vår, man har flyttet og barnet i tillegg valgte å vokse masse i løpet av sommeren, så har man en noe uheldig situasjon. Så med dressen på leggen tasset vi til skolen med nesen i sky og tungen på haken.
Med så elendig forberedelser kunne jeg ikke annet enn å haste videre på vintertøyjakt sammen med min dårlige samvittighet, og fikk handlet inn nødvendig skyts for å takle flere hvite dager.
I kveld sa min kjære at det er meldt 7 grader i morgen.

Jeg er i det minste skikkelig skikkelig klar for neste gang snøen laver ned! Sikkert til neste år...

I dag må jeg bare vise frem Flipsen, nyskjerrigperen som helst vil være oppe å gå, dvs at han er oppe og vi går. Er jo så mye å se!

Lille gutten som for bare kort tid siden måtte mates med kopp hver 3.time, ikke kunne gå ut og var så pitteliten!

Nå tar jeg langhelg, og drar en tur hjem til Austrheim igjen.

Ha en super helg, så "sees" vi over helgen :)

Høstferie

Vi tok oss en liten ferie. En herlig liten fire-dagers i en herlig liten dal langt borte. Nesten på grensen til "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Ikke det, det er fin vei ut der, dvs smal og svingete og med obligatorisk bilsyke siste stykket, men absolutt fremkommelig. Og der er både strøm og vann, og ny peis. Men der er ingen mobildekning, ingen internett. Ingen wap eller wip eller noe som helst uansett hva det heter, mulighet til å komme på internett. Da må man ut av dalen. Og vil man egentlig det når man først har litt "fri"?
Når eneste måten folk kan få tak i deg er gjennom oldemor sin hustelefon, så blir det begrenset med mas. Det er få selgere som ringer der og spør om treffprosenten på bedriften din og hva de kan gjøre for å bedre den. Men mine 1-3 obligatoriske masetelefoner med min Timon (som jeg her velger å kalle barndomsvenninna mi) er det vanskelig å holde seg unna. Så ut av dalen måtte jeg, pittelitt. Under dekknavnet "burde vi ikke hatt en liter melk til??"

Jeg har tatt noen bilder naturligvis, og de skal dere få se. I dag blir det med noen kyr som jeg plutselig fant ut at var usedvanlig fotogene, så kommer det flere i dagene som kommer. Ikke bare kyr, jeg lover.

Har forresten en dåp på søndag, merkelig hvor avslappet jeg er i forhold til den, siden dåpskjolen mangler og huset er bombet. Alle kakene er bestilt hos familie og venner, og så lenge der er kake, så går vel alt greit?? Presten bryr seg vel ikke om det er hvit kjortel eller en branndrakt guttungen går med?

(ja, jeg satser på at jeg finner den, hvis ikke hyler jeg på nødløsning. Høyt!)
Ha en fin kveld/natt/morgen!

Se fremover, se fremover!

Det har vært en tung tid her i heimen. Rett og slett.
Det er også grunnen til at her blogges i rykk og napp. Kommer liksom aldri i gang med noe.

Huset som vi kjøpte og flyttet til, har ikke fått noe særlig kjærlighet, bare korte blaff med litt oppmerksomhet, men lite kjærlighet. Vi har kjøpt mye nytt, men det er av rene praktiske grunner.

Hva som sliter oss ut?

Vi har vært så uheldige...
Det viser seg at hageleiligheten under oss ikke huser "verdens snilleste mann som man aldri hører noe til" som vi fikk opplyst av tidligere eier. Det er en narkoman, og han har veldig mange narkomane venner. Disse kommer og går til alle døgnets tider, og går gjennom vår hage for å komme til der nede. Med inngang rett under vårt soverom, faktisk alle våre soverom ligger rett over leiligheten, så vi er dekket av røykelukt dersom vi åpner vinduene. Og nei, ikke bare vanlige sigaretter her, nei.
Politiaksjoner, 8 arrestasjoner (som vi vet om), etterforskere, narkohund, tollere, trusler... Det har vært så innmari mye...
Vedkommende har blitt begjært utkastet av sameie, så 1.september er en dato vi lengter etter.

Jeg har sovet mye borte denne tiden. Jeg har verdens snilleste svigerforeldre, som huser oss når som helst. Derfor har jeg flere ganger pakket og dratt med begge barna sent på kvelden, og da blitt borte noen dager. Jeg har dratt til mine foreldre på Austrheim, bare for å få slappet litt av.

Det tar på å være så mye redd.

Heldigvis har vi hverandre, passer godt på hverandre, og vi har verdens herligste barn. Snups har taklet dette veldig bra, men små barn skal IKKE se at pappa mottar trusler, de skal ikke se ransakinger utenfor kjøkkenvinduet, de skal ikke sove i røykelukt, eller våkne av rusete folk som bråker i hagen. De skal ikke se rusete mennesker gå løs med øks på morelltreet, eller at de sjangler gjennom gaten.

Dette har vært ekstremt tungt.

Jeg har hatt så innmari mye hjemlengsel til Grimstad, jeg savner så hardt at det gjør vondt. Jeg har kjærlighetssorg så dyp at jeg ikke orker å se bilder fra tiden der, eller huset vårt der. Jeg savner vennene mine, våre, Snups sine venner, barnehagen, aioli og is hos Hesnes Gartneri, fader meg til og med Odden senteret. Taket på Galleri...

Uten mulighet for å kunne flytte tilbake, gjør det bare enda mer vondt...

Så, da må vi bare holde ut her, og teller ned til 1.september mens vi holder pusten hver gang bassen dirrer i stuegulvet og vi vet at de nok en gang har fylt kroppene sine med en eller annen type rus.

Et forferdelig innlegg på bloggen min dette, men jeg følte at det ble riktig å forklare litt for dere gode lesere som stadig vekk er innom! Jeg blir så innmari glad for hver eneste en av dere, og tar gjerne i mot flere følgere! I dag tror jeg kamera mitt kommer i posten, så siden dette ble rent tekstinnlegg, så kompenserer jeg nok for det etterhvert.

Takk for at du leste ;)

Så lenge døra er låst!

Vi trykket på alarmen, den med bevegelsessensor men med katteføler, låste døren omhyggelig bak oss, pakkenelliker stablet og dyttet i bilen og dro til min hjembygd, Austrheim. En herlig liten perle utmed havet, stille og rolig og balsam for en urolig sjel. Da var det godt å ta med kamera ut og knipse litt!
Og for en kontrast det kan bli noen ganger, fra det man opplever selv i en hverdag!
Som for eksempel naustet som er fylt med små perler som jeg i alle fall kunne funnet nytten i, der døra er låst men inngangen fri. Man skal være passe frekk om man prøver seg her, tenker jeg, da..

Det er noe med luften på Austrheim. Det er noe med lukten. Lyset..

Jeg tenker ikke på lukten fra bæsjesprøyten til traktoren til Daae, eller neonlysa under bilen til Guttaboys.

Det er liksom noe som skjer hver gang jeg kommer hjem, som om tiden har stått litt stille.

Og jeg elsker det!

Det beste jeg vet er å komme hjem, møte gamle venner som jeg ikke har sett eller snakket med på evigheter, men som alltid er der og alltid viser glede for å treffe meg igjen. Jeg er så takknemlig for det!

Og jeg har trengt det så veldig nå..

Denne gangen fikk jeg ikke truffet så mange, men jeg lover å ta det igjen.

Men takk til to gode venninner som ordnet lunsj, babygave og minnet meg på at livet på vestlandet slettes ikke trenger å bli så aller verst.

Nå hadde ikke tiden på Austrheim stått stille, tvert imot! Siden jeg var hjemme i oktober i fjor, så har verdens største rundkjøring poppet opp i Øksneskrysset, James`n har fikset vaskehall for damenes skyld og Nordlia vokser så innmari at jeg lurer på om det er folk til å fylle alle disse husene.

Ikke for å snakke om NOW! Havsportsveka som er rett rundt hjørnet!

Har du ikke hørt om det, så burde du sjekke det ut! Snakk om å få bygda på kartet! Jeg berømmer den jobben som er gjort, og jeg gleder meg som en unge til å komme ut og knipse bilder av alt jeg kommer over!

Sjekk ut http://www.havsportveka.no/

En pakke?

Hmm... Hva er i den, tro?

Vel, i morgen tidlig får han vite!

8 år ved min side, fortjener en liten oppmerksomhet da!

Elsker deg, vennen min ;)

Mitt fravær skyldes...

Nok en gang har jeg hatt ett lengre fravær her.. Skulle tro jeg var skikkelig dårlig på dette, men jeg har virkelig en god unnskyldning denne gangen! Og grunnen er;

Lillebror kom til verden!

Lille Filip ble født 09.juni, 5 uker før tiden!

Og grunnen til det...

Dere har jo gjerne lest at vi har flyttet, styret og stresset en del her i det siste. Vel, jeg trodde jo kanskje at det var grunnen til at jeg ikke virket helt, og var litt ekstra sliten. Så, en torsdagskveld, etter en dag på Akvariet i Bergen, litt kafètur etterfulgt av en liten tur på Ikea, så fikk jeg så innmari vondt i hodet!

Vi ringte på KK (Kvinneklinikken i Bergen, for de som ikke er lokalkjente ;) ) og fikk beskjed om å komme ned en tur. Vi vekket Snups, kjørte henne til bestemor og dro ned.

En time senere var jeg innlagt på Obs-posten, men skyhøyt blodtrykk og beskjed om å hvile, så skulle vi se det an dagen etter.

Jeg regnet med å få dra hjem fredag, deretter lørdag, deretter søndag. I alle fall får jeg dra i morgen, tenkte jeg på søndag. I stedet fikk jeg blodtrykksmedisiner og beskjed om å slappe enda mer av.

Mandag kom, og beskjeden om at jeg hadde svangerskapsforgiftning.

Tirsdag mente jeg oppriktig at jeg like greit kunne slappe av hjemme, "jeg lover!!!"

Legen tok seg god tid, pratet og var riktig så grei. Så kom han inn igjen og sa at

"Nå, Jannicke, nå skal vi sette i gang fødselen."

HVA?? Snakk om! Jeg ble helt satt ut, stakkar liten er jo så liten!

Han hadde det helt fint i magen, men formen min var visst så skranten at legen mente at forgiftningen var i såpass utvikling at han ville ha lillebror ut før min form ble såpass dårlig at jeg ikke skulle klare å føde selv.

Så, for de som har blitt satt i gang før;

Jeg ble satt på en "ballongferd".. (au)

Onsdagsmorgen hadde jeg åpning, ble sendt inn på føden, satt på drypp, og pappaen kom. Så epidural, og det hele gikk veldig rolig og greit for seg!

Vi hadde faktisk en kjempefin dag sammen, jeg og min kjære. Ja, det var selvfølgelig vondt og det tok lang tid, men jeg fikk epidural så tidlig pga blodtrykket, så det tok veldig mye av smertene. Så kun den siste tiden var ille, så plutselig på tre press så var lillebrorsen ute!

(Her kunne jeg fylt ut masse om utrolig kjipe timer i etterkant av fødsel, pga morkakeproblemer, nåler, anestesi, utskraping, bedøvelser av en annen verden, 3 timer på oppvåkningen osv...)

2410 gram og 47 cm lang <3

 

6 dager hadde vi deretter på barsel.

Dvs at etter 11 dager i Bergen ble jeg innlagt. 12 dager senere kom jeg ut igjen, med baby og bedre kjennskap til Haukeland Sykehus enn mitt eget hjem.

Siden han er så liten, så har vi måtte mate han hver 3.time døgnet rundt. I begynnelsen måtte vi til med koppmating, og lillemann var så slapp pga gulsot i starten. Det endte såklart med ett døgn i lysbehandling. Vi gråt våre modige tårer begge to, han var overhode ikke noe glad i å ligge naken med bind for øynene i en liten kasse! (hvem i all verden er vel det, uten å ha rare interesser...)

Etter det var det frem og tilbake til barneklinikken hver dag for å ta blodprøver for å sjekke bilirubinen som stadig steg. Heldigvis, på 4.dagen etter lysbehandlingen så begynte den å synke igjen.

Legg merke til de kule sokkene!

De er arvet etter storesøster, som fikk de av en utrolig flink oldemor som kan strikke de utroligste ting!

Vel, det har med andre ord vært litt av noen uker her, og nå begynner vi så smått å se at hverdagen kan bli normal igjen. Om ikke lenge skal jeg begynne å sutre og klage over det nye huset, vise bilder og forhåpentligvis vise frem nye kreasjoner eller løsninger her også. Det er nok å ta tak i!

Rart med det, når man kommer fra ett hus man har pusset opp hvert eneste rom og er skikkelig fornøyd, så skal det vel litt til å finne sjarmen i ett to etasjers rekkehus med overgrodd hage. I alle fall med det samme, vi har litt jobb å gjøre for å bli kjent og glad i hverandre, jeg og denne eiendommen her...

Da håper jeg at jeg er tilgitt mitt fravær, så starter vi på ny frisk fra nå av!

De siste dagene

Jeg har vel for alvor begynt å innse at det kun er få dager igjen i Grimstad Min By.

Byen som jeg har blitt så innmari glad i, med vennene som jeg er så innmari glad i, solen, dialekten og den litt naive innstillingen til verden.

"E å du, mamma, e å du!"

-som min lille vakre sa, da jeg skjønte at dialekten hennes kommer for alltid til å være litt "på tur".. :)

4 dager til flyttebilen går, 9 dager igjen i byen.

Denne søte bleiekaken fikk jeg i gave på torsdag, da jeg ble lurt trill rundt av herlige venninner!

Jeg trodde vi skulle bare spise litt middag sammen siden jeg skal flytte, men da jeg kom (for sent som vanlig) sto det plutselig en gjeng der og ropte "Surprise" og hadde laget i stand en ordentlig "Babyshower"!

Med amerikanske venninner og andre som litt over gjennomsnittet partyfiksere, så burde jeg jo sikkert ha skjønt noe!

Tapas, kake, gaver og artige leker, og jeg må jo bare si at undertegnede klarte 7 av 9 rette på kjendisbabyer. Om det er noe å skryte av det vet jeg ikke, men jeg velger å si at jeg bare har ett øye for å se hvem som ligner! For som alle andre nordmenn, så leser jeg ikke sladreblader!

Denne bilen besøkte tunet i går, og jeg synes bare den er så utrolig stilig at jeg måtte ta bilde av den!

Og pus er som vanlig med ute på tunet, og klarte å lure seg med som den lille linselusen han er!

Ha en super helg, så skal jeg se om ikke jeg får tatt noen fine bilder av morelltreet i blomst her!

En tirsdag i mai

Ikke mange tilbakemeldinger på spisestuebordet, men jeg har bestemt meg for å elske det!
Derfor bestilte jeg det i går, og får det i slutten av juni. De har bestilt inn 100 bord, 80 er forhåndsbestilt. Så det er visst lurt å være tidlig ute da, ja!

Min nedtelling viser nå 8 dager til flyttebilen kommer, og det er dermed ikke så mye av hverken det ene eller det andre i huset mitt. Så jeg prøver å nyte hagen så godt det går i stedet, den er så finfin!! Den kommer jeg virkelig til å savne, med alle frukttrærene, stakittgjerdet, bær og flotte busker. Og syrinene mine! Å, de er så lilla og flotte, og lukter så himla godt! Og sommerfuglbuskene mine, som jeg er så innmari glad i, spesielt de lilla!

Vel, vi får en jobb å gjøre i Bergen, men siste melding jeg fikk derfra i dag kunne melde om SNØ! I MAI!!!
Jeg rapporterte tilbake at jeg ikke flytter, jeg flytter inn hos venninna mi til været velger å oppføre seg der oppe.
Det er greit nok at når man er født og oppvokst på vestlandet, så er ikke været noe man gidder å bry seg om før det er skikkelig flott og fint, da roper man det ut som om det aldri har skjedd før.
Men når man har bodd borte noen år, som f eks på sørlandet og i Grimstad, Norges mest solfylte by, så merker man forskjell! Det ER en forskjell!!
Så jeg får vel male meg en sol i taket...

I dag vil jeg vise deg grisen jeg laget til tidlig bursdag/flyttefesten til Snups i helgen som var. Vi måtte jo ha en lek, og denne hadde Snups så veldig lyst å leke. Husker du den selv, kanskje?

Må jo innrømme at jeg har sett etter en gris på nettet når jeg låg der på alle fire, med den store magen, og tegnet på den store papirrullen! Tegningen er nok ca 1 m høy :)

Snuppa var fornøyd, og det er jo det viktigste!

Ha en super dag!

Kake til frokost

I dag ble deg litt sjokoladekake i matboksen til Snups.
Hvorfor i all verden gjør man sånt, tenker du kanskje? Vel, ganske enkelt.
Dårlig samvittighet, behov for å gjøre ting godt igjen, det eldste og dårligste trikset i boka.
I går måtte jeg nemlig en tur på sykehuset og sjekke at alt var bra med lillebror i magen, og det gjorde at hun måtte være ekstra lenge hos venninnen hun var med hjem fra barnehagen. Hun hadde en helt super dag, både med kor og ballett, og så kveldsmat hos venninnen, tenk så supert!
Hun kunne til og med sove der!
Men jeg tenkte at det var greit å få henne hjem etterhvert, og Snups ble hentet av en venninne av meg, så hun kunne sove hos til jeg var ferdig. Så hadde jeg liksom venninna mi der også, siden min kjære var utenombys. (stakkar, ikke lett å ha sin kjære på føden når man er på jobb langt borte!)
Snups hadde det fortsatt supert, og sovnet godt i god seng.
Så, barnet har hatt det helt flott! (bortsett fra at hun ville sove hos venninna helt til i dag, for de skulle jo bade!)

Nevnte jeg at jeg var tom for strøm på mobilen og kun kunne sende sms?

Vel, jeg vekket Snupps kl 23 og tok henne med hjem, og fikk høre om hennes supre dag da vi sto opp i dag.

Så hvor kommer den dårlige samvittigheten inn, den som fører til at man sukkerkicker ungene før hanen galer?

Stakkar liten, JEG var jo ikke der med henne... Jeg såg henne jo ikke i hele går!

Som om hun brydde seg om det.. Så lenge hun visste at lillebror hadde det bra og alt var "for sikretsskyld" så var alt helt fint!

Er det ikke rart hvordan man klarer å vri hodet sitt til å ha dårlig samvittighet for barna sine, når de ikke engang enser at noe er litt utenom normalen?

Slenger ved ett lite kort jeg måtte lage til en god venninne som hadde bursdag. Jeg er god på å huske gave, men kort glemmer jeg alltid! Faktisk ALLTID!

Da er det greit å kunne tegne noen streker, så blir det enkelt og pent..

Endelig helg, og fredag er kosekvelden nr 1 her i huset. Norske Talenter og litt popcorn, pizza til middag!

Og siden jeg solgte sofaen så måtte jeg ta gjestesenga på 150cm inn i tv-stuen, og fylle den med puter.

Ha en super fredag!

Vi begynner på nytt!

Det må vi.
Og jeg skal begynne med å si Unnskyld, for jeg har vært helt og holdent fraværende de siste månedene! Og her har det skjedd så mye at jeg knapt har klart å henge med selv.

Det siste var jo da at jeg er gravid, og har termin 16.juli. Vi gleder oss stort, og i magen bor lillebror!
Først var det vel ett lite sjokk for min del, for vi har jo ei jente fra før, og jeg var liksom bare forberedt på at det kom en til jente. Også kommer det en med tut!
Ikke vet jeg hvordan de virker, ikke har jeg sansen for pang-pang-leker, jeg synes pinner er farlige å fekte med og i det hele tatt synes jeg at lekeslossing er ganske så unødvendig. Så dere skjønner sikkert at jeg tenker at utgangspunktet for meg som guttemamma ikke er det aller beste.
Men så kjenner jeg jo at han sparker litt inni her, også ser jeg jo små storsjarmører rundt meg støtt og stadig i andre barn, også ser jeg sånne tynne perfekte mammaer med nybakte muffins og høye heler, med småskitne tassaladder i helen, og da tenker jeg at dette går nok helt helt fint!
Og dessuten så er jo pappaen tilstede, og han burde jo vite en del om det å være gutt.

Det andre som har skjedd, og som også er skikkelig stort for oss, og egentlig mer altoppslukende enn det å "bare" være gravid, er at vi skal flytte!
Vi solgte huset vårt i februar, vi kjøpte nytt hus i Bergen, og pakker og drar nå i slutten av mai.
Det hele ble bestemt i januar en gang, og jeg synes kanskje det gikk litt fort. Men, vi har ei tulle som blir skolejente til høsten, og når man først må tilbake en eller annen gang, så er det vel riktig tid å gjøre det på, sånn sett.
Men det betyr ikke at jeg ikke har kjærlighetssorg for Grimstad Min By fordi om.
Jeg elsker denne byen, huset mitt, vennene mine, HAGEN MIN!!
Det er så mye jeg forlater, og jeg aner ingenting om hva som kommer i Bergen. Selv om det er der jeg har mine røtter, så har jeg det så innmari godt der jeg er. 5 år er lenge og det spørs hvor gamle vennskap er når man ikke har vært så flink til å vedlikeholde som man gjerne skulle ønske. Men så er det nå en gang sånn at alle har sitt, og alle har sin tid, og alle har mulighet til å ringe men tar det heller "i morra". Vips var 5 år gått forbi og det eneste man vet om gamle venner (som man før ble fortalt pr tlf eller i alle fall sms) er hva de skriver i statusoppdateringene sine på Facebook.
Jeg håper i alle fall at ting tar seg opp, og jeg har fått gode meldinger og tlf fra ei god og gammel venninne om at jeg er ønsket og velkommen. Sånt setter man pris på!

Så, i tiden fremover, så blir det nok mye flytting, mye interiør og en del foto i bloggen min.
Nå er jeg i alle fall i gang igjen! Selv om det ikke ble så mange bilder akkurat denne gangen, så følte jeg bare for å forklare meg litt før vi går videre.

Håper du fortsetter å følge bloggen min,
som snart er tilbake med ett nytt og lettere navn!

For det!

Starten på ett svangerskap er rare greier. Man hopper i taket for ett blått kryss på en relativt ekkel pissepinne. Blir superlykkelig og tenker på den vakre fremtiden med sol i fjeset og kakao i koppen.
Så slår realiteten deg hardt i hodet og gir en klar melding om at noen er i ferd med å ta over kroppen din og du har ikke den ting du skulle sagt. Blodtrykket gikk til bunns og det var vel rart at jeg i det hele tatt klarte å gå rett gjennom døråpningen og ikke rett i den. Kvalmen kom sigenes, og jeg har nå gått som en sjøsyk matros de siste to månedene, og håper på at vi styrer inn i farvann uten bølger og med fast grunn under føttene. Helst asfalt!
Også dette med å gjøre det frivillig flere ganger. Hvorfor gjør man det?

Jeg har drømt om vår nr 2 lenge. Tenk så fint det vil bli!!

Etter at man har vært gravid i nærmere 10 mnd, hatt mensesmerter i 9,5 av de, kastet opp, bekkenløsning, krykker, hormonelle utbrudd med frådemunn og grønne øyne, gråteanfall uten å vite hva og hvorfor.
Så føder man og trenger jeg å starte på hvordan det vakre med rier, åpninger, stripping, vannavgang, slimpropp og rifter?

Men så kommer jo vakringen ut, og alt er glemt. Absolutt alle minner fra svangerskap og fødsel blir blunket bort med tårer forårsaket av blodige bryst, betennelser og feber, pupper på tørk og melkespreng, men etter en måneds tid, SÅ begynner alt å bli flott! Med mindre man har fått seg en kolikkunge, da..

Jeg har ingen planer om kolikkbarn. Jeg skal ha en sånn rosa en med myke kinn og store øyne, som smiler etter en time og som kun bæsjer blomster.

Og uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så er jeg ubeskrivelig lykkelig over at jeg skal bli mamma igjen. Jeg gleder meg hver dag, kjenner på magen og håper på at de små boblene jeg kjenner snart skal bli til spark jeg kan både kjenne og ta på. Jeg gleder meg til jeg skal holde vår nye baby, vise henne frem til storesøsteren, få suss i pannen av min kjære og bli en familie på fire.

Juleoppsummering og godt nyttår!

Dere som følger med her inne, vet jo at jeg har vært i julemodus en stund, og jeg elsker jo julen. Vel, i dag er det januar, og det er ikke julemnd for min del, så nå er julen ute av huset! Utrolig godt å få det litt lyst og luftig igjen her!

Likevel, jeg vil gjerne få si litt om julen vår her i Grimstad. Vi har feiret jul alene i år. Dette skulle være første gang, og vi hadde mange "ilddåper" i forhold til diverse julemat, og vi skulle starte våre egne tradisjoner.

Lille julaften hang vi opp disse vakre julesokkene vi fikk av min aller beste barndomsvenninne. De passer så utrolig fint inn her, men med mangel på plass å henge de så ble det en stang i trappen;)

Prinsessa fikk som dere ser en gave ekstra i julesokken sin.

Da hun åpnet denne, fikk hun en genser som jeg har skrevet på:

"Jeg skal bli storesøster!"

Tipp om Snupsen vår ble glad!

Hun struttet av stolthet hele julaften da hun fortalte alle vi kjenner at hun skulle bli storesøster. Og det var utrolig gøy for oss voksne at det var Snupsen vår som fikk fortelle det til folk også!

Og siden det er min besteste som har sydd julesokker til oss, så vet hun jo at flere er i vente, så hun laget julesokk til babyen også!

En annen liten tradisjon vi har er å ha hjerter med navnene våre på i hvert vårt vindu. I år ingen unntak ;)

Julaften ble utrolig flott for oss. Vi koste oss og tiden gikk faktisk fort for Snups også! Vi var litt rundt med julekort til gode venner, laget god middag, pyntet oss og fikk virkelig kjent på stemningen.

Jeg tror det er første gang Snups virkelig har hatt både ro og spenning samtidig på julaften. Vanligvis er vi så mange, og det er så mye kaos rundt pakkene. Denne gangen fikk vi åpnet en og en, alle fikk se hva vi fikk, vi brukte god tid og Snups fikk "styre showet".

Det var herlig!

Alt det røde kom frem lille julaften, da skiftet jeg også mange av de hvite lysene over til hvite. Det ER noe eget med rød jul uansett, spør du meg ;)

Sånn har romjulen sett ut hos oss! Værmessig har det vært drømmejul. (forutenom julaften da det regnet, av alle ting!!) Hvitt over alt, iskaldt, sol og vindstille.

Så vi har brukt skogen her masse, og vært mye i akebakken. Utrolig godt å komme ut, selv om jeg blir fryktelig fort trøtt for tiden. Jeg kunne nok sovet mye mer enn hva jeg tillater meg selv å gjøre. SÅ lat kan jeg da ikke bli!!

Nyttårsaften feiret vi også med middag hjemme, etterfulgt av besøk hos gode venner.

Barna er så giret denne dagen, og det for ti minutter med raketter når de er så trøtte at de ikke vet hvilken fot de skal stå på. Er ikke det rart??

På vestlandet er jeg vant med at man går nyttårsbukk, kler seg ut, synger sanger og får godteri. Det var det kjekkeste jeg visste med nyttår da jeg var liten. Her i Grimstad er det ikke noe sånt i det hele tatt, så det hele blir MYE venting! Heldigvis har vi nok å ta oss til, og hvis det går for trått så spiller vi ett spill eller tre.

Legger ved noen nyttårsbilder, og ønsker dere ett riktig godt 2010,

jeg er full av forventning til det nye året!

20.desember

Nå har tiden gått så fort! Den gjør jo alltid det, men nå har den gått ekstra fort.
Det snør ute. I begynnelsen av uken kom det akkurat nok til å erte oss så vi ikke kunne ake en gang. I går begynte det å snø akkurat slik drømmesnø som jeg ønsker meg til jul!
Jeg og Snups hadde en liten jentebytur, vi spaserte gjennom vår julepyntede by, hånd i hånd, såg på juleutstillingene og besøkte julebodene på markedet. Da vi satt på kafèen Platebaren midt i sentrum med kakao i hånden og julemusikken fylte rommet, begynte det å snø så utrolig lett og fint, som det bare gjør når det er iskaldt og vindstille. Det er noe av det vakreste jeg har vært med på!
Jeg ble helt rørt av å gå gjennom byen med min lille jente, prate og svare på spørsmål om hvorfor julenissen egentlig kommer og om han bor i fjøset eller på nordpolen.

Siden vi skal ha vår første jul alene, og all familie er 50 mil unna, så blir det mye postpakker på oss. Vi har sendt mange pakker avgårde, og nå har hentelappene begynt å komme i posten også.

Jeg og Snups måtte atter en tur innom postkontoret og denne gangen hente pakke fra bestemor og bestefar. Snups synes jo det er kjempespennende å se hvor stor pakke det er, og tippe på hva som er inni! Og jeg må jo innrømme at den tippingen synes jeg fortsatt er like gøy som da jeg var 5!

4 dager igjen til julaften, snøen laver ned og vi har nesten alle gavene i boks. Kun "kosegaver" igjen!

Men jeg har en liten jobb å gjøre likevel. Vi må bake litt. Tenkte vi skulle prøve oss på risboller og har kjøpt tre kakebokser til formålet. Så får vi bare håpe de blir gode :)

Vi måtte lage litt mer julepynt i dag, og har laget engler. Dette var så kjekt, og det er ikke stor forskjell på de som jeg har laget og den som Snups har laget, så så enkelt er det, og så fine blir de!

Vi må lage noen flere, Snups fant ut at hun ville gi det i gave til noen ;)

Da må jeg ut å måke før klokken blir for mye ;)

Årets julekort

Nå er det ikke noen som har fått julekort fra oss enda, men det er altså på vei!
I år har jeg gått for bilder som jeg har tatt uten julekort i tankene. Det er bare bilder som jeg liker veldig godt, spesielt av min lille vakre.
To av bildene har jeg vist på bloggen her tidligere, kanskje dere kjenner de igjen?

Grått og rosa, er ikke det skikkelig tradisjonelle julefarger, da??

Så mange ble det før min "kjære" nye skriver tok kvelden.. Den skal jeg legge inn en aldri så liten klage på i morgen, og regner med at jeg kan benytte morgenkvelden foran skriveren...

Heldiggrisen!

Kortet er ett halvt A4 ark (matt, 200g for de som måtte lure..) på langs, brettet så hver side består av 3 små sider.

Jeg synes det er koselig å sende ut julekort, og jeg elsker å få julekort! Jeg har ett eget bord til julekortene våre faktisk, og der har jeg alle julekortene fra tidligere år også. Etter at vi fikk Snups, så har liksom julekort blitt "en greie". Også er det så koselig å få fra gamle og nye venner som har fått barn, og på den måten så får vi i alle fall fulgt litt med selv om vi ikke treffes så ofte!

Kortet helt utbrettet, innsiden:

Også er det artig å se utviklingen fra år til år! Disse små vokser jo så fort.. En klisjè, men det er fortsatt veldig sant, da!

Rosa prikker! Jeg er nå en gang litt glad i rosa, jeg da... :)

Nå er nesten alle pakken pakket i esker og klar til å sendes i morgen! Utenom en.

Det fantes noe spiselig som skal med i den pakken. Det ble på mystisk vis spist opp!!

Så den pakken må vi ut å kjøpe på nytt igjen...

Kan ikke skjønne hvem som kan spise en gave.

Godtegris, jeg??

Luciasøndag med grønne blader

Denne helgen har vært helt strålende!
Jeg må rett og slett skryte litt av den, fordi den har vært så fin. Det har vært så stille og rolig, og vi har vært mye sammen som den lille familien vi er.
I går var jeg og en venninne og såg Sølvguttene synge julen inn i Arendal kulturhus. Helt utrolig hvor flinke disse små guttene er! Englestemmer, det er det de har... Jeg har aldri vært på julekonsert egentlig, utenom når jeg som ung og lovende tutet i vei på saksofonen min sammen med resten av skolemusikkorpset, på noe som min storebror betegnet som "ti ulike sanger på en gang".

Det har ikke plutselig blitt hverken vår eller sommer her i Grimstad.

Men i dag har vi vært på tur i skogen med kakao, pepperkaker, kakemenn og mandariner (klementiner, jeg vet det, men mandarin høres så mye bedre ut!), og jeg hadde ikke kamera med... (Er det mulig!!) Vi trasket avgårde inn i lysløypen sammen med nabo med barn, og gikk en sti ingen av oss hadde prøvd før. Så da satt vi der plutselig, midt inne i skogen i en blåbærtue, med kakaosnerk i koppen og solen i fjeset, og gledet oss til jul, vår og sommer!

Ikke lenge igjen nå! Så kvelden har gått med på å skrive ut julekort. Jeg har jo tross alt helt ny skriver.

Som er TOM for blekk!! Så takk for den, nå må jeg ut å kjøpe blekk likevel..

Jeg har fått skrevet ut noen, da. Så i morgen tenkte jeg at jeg skulle vise dere årets julekort, som snart er på vei til alle vår kjære venner og familie.

Ha en fin ukestart! ;)

La huset hvile...

Eller la det seile sin egen sjø...
Akkurat nå er det litt sånn. Jeg pyntet heldigvis huset tidlig, for nå har det ikke vært mye tid til å ta vare på det i det hele tatt! De siste kveldene (som er den eneste tiden jeg egentlig har til sånne ting) har gått med på å lage julekort. Jeg kjøpte nemlig ny skriver fra Canon, en billigsak som jeg tenkte skulle skrive ut fine kort på tykt og fint papir. Vel, alt blir bare matt, og jeg skjønner ikke hva som er galt.. Greit nok, kortene blir pene de, men det hadde jo vært kjekt med l i t t klare bilder, da!
Så i år blir det en blurrete julehilsen fra Grimstad!

Vi har endelig hatt snø, da! Det glemte jeg å si! I helgen som var, så snødde det! Ikke så mye som på dette flotte bildet fra Bryant Park, men det synes jeg var så pent at jeg måtte ta det med.

Lånt herfra , en fantastisk flink fotograf.

Nei, vi fikk vel raske 20 cm, akkurat nok til å lage skumle snømenn i hagen før de blåste (!) over ende og ble regnet bort to dager etterpå.. Forhåpentligvis blir det ny snø til jul!

Nå må jeg skrive ut julekort! Ha det fint! :)

(og hvis noen vet hva som feiler skriveren min, så skrik ut! Den er verre enn min 7 år gamle HP!!!)

Lyseblå

I morgen drar jeg til Oslo på magasindesign-konferanse. Dvs, det er ikke før torsdag, men jeg gleder meg veldig. Har vært og sett litt på hvem som skal være der, og det ser utvilsomt veldig spennende ut!
Tenker at jeg kommer til å klø i fingrene etter å prøve ut ting når jeg sitter der!
Så tegneblokken må med!

Typisk det, når jeg sitter uten pc, at alle de beste idèene dukker opp, penn og papir er langt unna, og det eneste alternative er å skrive ned stikkord på mobilen som viser seg å være så kryptiske at jeg aldri mer kommer på det.. Så, nå skal jeg ha med både tegneblokk OG gule lapper!

 

Bildene her, er av sjenken min som snart er ferdig! Dvs, det er vel ett skap, men det er ikke så veldig høyt. Det er malt og pusset, men mangler litt lasurolje enda, og hyllene inni er ikke malt enda. Ikke skuffene heller..

Det er så kjipt når det er sånne småting som gjenstår, for da har jeg det med å bli utålmodig og legge det litt på vent i stedet for å bare bli ferdig. Nå hjalp det jo ikke på at jeg er tom for maling heller, da..

Inni skapet, på bakplaten, har jeg tapetsert. Jeg fant denne flotte tapeten på Fargerike, i restekurven til 50 kr! Flott for meg!

Vel, nå skal jeg bare se at jeg har pakket alt jeg trenger, så er det hopp til køys!

Ha en fin kveld/morgendag!

Skal ta med kamera til Osloen, kanskje de har noe å ta bilde av der? Hmm...