Viser innlegg med etiketten Familiært. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Familiært. Vis alle innlegg

fredag, februar 1

Med byen som lekeplass

Vi har vært inne lenge. Veldig lenge. For han på 2 som var grunnen til at vi var inne i 9 dager i strekk, kan det nok virke som 3 måneder. Minst. I alle fall etter fotsporene oppetter veggene å dømme.
Når temperaturmåleren atter en gang viser normaltemp på hele familien samtidig, var det på tide å komme seg ut i finværet.

Finværet!

Turen gikk til Bergen sentrum, der ingen i verden er så blid når solen skinner.
Utenom når det er dritkaldt, da ligger de i dvale i hettene på parkasene sine som alle andre.

En av mine absolutte favorittsteder i Bergen sentrum, er Rubens Skattkammer, den lille, store lekebutikken rett ved Fløibanen, stappfull av skatter! Heldigvis deler resten av familien entusiasmen over dette lille vidunderet av en butikk, og vi gikk trapp opp og ned i lange tider for å finne bare den ene lille tingen som vi, pga ekstra godt humør på han med lommeboken, hadde aller mest lyst på. Nå var bedskjeden "innen rimelighetens grenser, det har nettopp vært jul", men det stoppet hverken meg eller barna.

Han minste fant en lekebil.
Ikke overraskende.
Og den måtte testes ut på alle byens overflater etterpå, og han var strålende fornøyd med kvaliteten.
Jeg var strålende fornøyd med utseendet på bilen, mer enn det krever ikke jeg av en bil.
"Chevrolet, mamma.."


I glasset ligger et egg. Et egg som egentlig ble til slutt valgt bort pga Lego. 
Så jeg hentet egget igjen. 
Jeg er så nyskjerrig, og det egget der skal vi finne ut av! 
Ryktene sier at innen 24-48 timer skal det klekke! 
Ut skal det komme et dyr, et som levde for millioner av år siden, og det skal ikke bare komme ut av egget, det skal vokse! 
Jeg er helt på knærne spent på resultatet! 

Jeg bare håper den er ferdig pottetrent. 
Og at det er en plantespiser... 

Guh, så utrolig slitsomt hvis ikke... 


torsdag, desember 16

Hverdagsglimtet

Etter en dag med stressa folk, sinte folk, kjeftete folk, urettferdige folk, etter man må ta i mot uten å bli lyttet til tilbake, DA er det godt å finne noen godbilder i bunken som man ikke helt har hatt tid til å gå gjennom enda. Da klarer man å bite tenna sammen.
Jeg fant ett sånt et i dag.
Det er ikke ett særlig godt bilde, det er uskarpt og ikke særlig flott komponert.
Men det er like fullt et fint bilde. For meg.
For meg er det helt perfekt!
Det er ett øyeblikksbilde, av de som man ofte glemmer at man burde ha bilde av, men som man blir så innmari glad for å oppdage at man faktisk har.
Så når dagen er kjip og man må ta kjipe valg,
er det ubeskrivelig deilig å se ett sånt bilde.
Her er en fantastisk god samtale mellom en på 6 mnd og en på 6 år. Smelt ;)


Faktisk så fint at jeg må ned å gi mine sovende herligheter en god suss i panna.
Og en til min kjære. Fordi de fortjener det. Mine viktigperer. For alltid!



mandag, november 22

Crazy week!!

Vet ikke helt om noen annen måte å forklare det hele på, og du finner straks ut hvorfor.
Ser du bildet under her?


Var det ikke søtt?? Det synes jeg også, nemlig! Så forrige onsdag så måtte jeg bare se på det. Bare titte litt.
Jeg har jo ikke trivdes noe der vi bor nå, de narkomane gav oss en start som jeg håper på å glemme så fort som mulig, men det er vanskelig her i huset. Man skvetter liksom så mye her..
Men se godt på bildet under her!


Fortsatt veldig søtt, ikke sant??
Huset er fra 1922, totalt oppusset inni. Dvs, man kan jo alltids male vinduskarmer og sånn, det trengs nok etterhvert, men standarden er veldig god!
Tomten, den er diger. 1050m2, faktisk. Med eple-og morelltre, og noen andre trær, men jeg er tross alt ingen gartner og kan ikke navnet på alt. Men eple-og morelltre er der!
Og en sommerfuglbusk, en sånn en som jeg elsket i mitt elskede gamlehus i Grimstad. Den kan jeg også navnet på. Sommerfuglbusk. For det er de fineste jeg vet om.


Ser du terrassen der?
Den har utgang fra soverom.
Mitt soverom!!

Vi kjøpte herligheten på fredag!
Endelig!
En ny start!
En ny sjans!
En ny mulighet som vi skal gripe, som jeg skal gripe, og jeg gleder meg noe innmari!
Her er plass til meg!!
Endelig er det plass til meg og malesprøyten min,
til barna å leke på gress og klatre og kose seg!

Her kommer vi til å få det bra!
Jeg er så positiv nå, så positiv som jeg ikke har vært på så lenge at jeg nesten ikke kan huske det. Det var før Bergen sin tid, i alle fall.
Nå blir det bra i Bergen!
Og gjett om jeg gleder meg til ny loppesesong, for nå har jeg plass til å male, tapetsere, kutte, sage og hamre og spikre!

Positiv!!

torsdag, oktober 21

Årets første snø!

Den kom i går. Plutselig!
Jeg hadde ingen anelse, og jeg blir like glad hvert eneste år når jeg ser snøen komme dalende. Noen ville nok påstått at jeg til og med blir barnslig. Jeg synes på ingen måte at å gå med hodet vendt oppover og tungen på haken er barnslig, i verste fall er det bare litt pinlig når man kræsjer med noe eller noen.

Når snøen kommer så plutselig, evt at man ikke har sett på værmeldingen, så blir det plutselig veldig travelt med å finne frem vintertøy til det stakkars barnet som skal på skolen. Og når man ikke har sett vintertøyet siden i vår, man har flyttet og barnet i tillegg valgte å vokse masse i løpet av sommeren, så har man en noe uheldig situasjon. Så med dressen på leggen tasset vi til skolen med nesen i sky og tungen på haken.
Med så elendig forberedelser kunne jeg ikke annet enn å haste videre på vintertøyjakt sammen med min dårlige samvittighet, og fikk handlet inn nødvendig skyts for å takle flere hvite dager.
I kveld sa min kjære at det er meldt 7 grader i morgen.

Jeg er i det minste skikkelig skikkelig klar for neste gang snøen laver ned! Sikkert til neste år...

I dag må jeg bare vise frem Flipsen, nyskjerrigperen som helst vil være oppe å gå, dvs at han er oppe og vi går. Er jo så mye å se!
Lille gutten som for bare kort tid siden måtte mates med kopp hver 3.time, ikke kunne gå ut og var så pitteliten!

Nå tar jeg langhelg, og drar en tur hjem til Austrheim igjen.
Ha en super helg, så "sees" vi over helgen :)

mandag, oktober 18

Dåpsoppdatering!

Filip ble døpt, og det ble en vakker dåp, en herlig dag, en fantastisk helg!
Vi fikk faddere fløyet inn fra både Harstad og Grimstad, verdens beste venner som bor så altfor langt unna. Dermed ble det utført en hel del lobbyvirksomhet for å få de til å flytte til Bergen, så får vi se om det hjalp noe!
Dåpskjolen?
Joda... Den valgte å bli borte, den. Lørdagskvelden ringte jeg til en reddende engel og spurte om jeg atter en gang kunne låne dåpskjolen deres, og det var heldigvis ikke noe problem. Faktisk hadde de akkurat hatt guttedåp i den familien også, så alt blått var montert, så ferdig arbeid! Så om dere leser her; Tusen millioner takk for hjelpen!!


Med noen bilder av dåpsbarn og mor selv, og litt pynt, ha en super kveld!
Så skal jeg fortelle om lagersalget jeg har funnet som har tusenvis av skatter i morgen!
Blafre og Tilbords er stikkord her!

torsdag, oktober 14

Lyseblå kransekake

Jeg har ikke bakt den selv. Jeg hadde ikke helt visst hvor jeg skulle begynne, og hadde jeg først hatt ringene hadde nok "tårnet" falt fra hverandre nok ganger til at jeg hadde brukt knappenåler for å stifte det sammen, og noen gjester hadde dratt innom legevakten på vei hjem.
Derfor valgte jeg Coop Obs på Lagunen, og kjøpte en ferdigsak. Problemet med ferdigsaken er at den er ferdigpyntet med ferdigpynt som ferdigmenneskene har bestemt at skal være på alle sånne ferdigkaker. Smellbonbonger i rødt og gull, og en mengde norske flagg. Jeg vet ikke helt hva dåpen har med norske flagg og gjøre, (ikke for å snakke om juletrær, men det kan jeg ta når den tid nærmer seg) så jeg tok av ferdigpynten og tok på min pynt. Og gjett om jeg er glad for det! Smellbonbongene måtte jeg bare ha, ikke fordi de er pene, men fordi de er gøye!
Jeg er alltid like spent på om jeg klarer å få til enda ett sånt kjempehøyt smell som jeg gjorde den gangen med onkel da jeg var liten. Jeg begynner å mistenke lydeffekter den gang, men det er jo alltid gøy å ha noe å strekke seg etter, ikke sant! Om ikke annet så kan jeg trøste meg med de vakre sommerfuglene.
Og han her lille tassen på toppen av kransekaken, han er verd en liten kommentar! For det første må jeg kommentere det at det er ingen stork med her. Jeg vet innmari godt at min sønn ikke kom med storken, jeg har mange historier som kan bekrefte min påstand. Dessuten, så synes jeg han her var så innmari søt, så jeg limte han på ett lite stykke papir, som helt matcher bordkortene som min søte lille Snups på 6 år har laget. (type rive papir i biter og la henne skrive navn på. Enkelt og supersøtt!)

En ting er i alle fall helt passe krise. Vi har enda ikke funnet dåpskjolen.
Vi har letet overalt. Virkelig! Så i morgen blir det å snu opp ned på alt av oppbevaringsesker, og lete på alle steder der jeg ikke overhode kunne tenkt meg at den ligger. Jeg som vanligvis er kontrollfreak på sånne ting, i dette huset har jeg ikke snøring. Hadde jeg hatt gamlehuset, så hadde jeg gått inn i skapet mitt, og hentet den. Siden det ville være noe tåpelig å gå inn i det huset nå uten å skape total forvirring for de som bor der nå, så skal jeg i morgen sjekke blant julepynt og gamle putetrekk.
Frem til da, ha en super kveld!

tirsdag, september 21

Med på slep

Noen ganger er det like greit å holde seg i bakgrunnen og bare se på. Og når man har fotoapparat så faller det seg ganske naturlig å gå bakerst, mye fint kan komme ut av det!
Og når jeg så gikk bakerst denne gangen, tenkte jeg på ett søtt lite dikt jeg en gang leste.
 



Bestefar
En bestefar er trygg og god
i alt han gjør og sier.
Han tar deg med til fortiden
på livets gamle stier.

Han oppmuntrer og trøster deg
på sin egen fine måte
og bringer latter`n frem igjen
selv om du ville gråte.

En bestefar er kunnskap
og erfaring uten like.
En bestefar er selve kongen
i vårt barndoms rike.

(så kan man vel legge til at noen bestefedre/morfarer, er litt rampete enda, og at noen barnebarn synes at det er fryktelig stas å få lov til å være rampete sammen med han. For da er man på en måte helt helt trygg på at man ikke kan få kjeft, for morfar er jo der og passer på! )

Ha en super tirsdag, her skinner solen og jeg, min kjære, Flipsen og kameraet skal ut på tur!

mandag, august 2

Så lenge døra er låst!

Vi trykket på alarmen, den med bevegelsessensor men med katteføler, låste døren omhyggelig bak oss, pakkenelliker stablet og dyttet i bilen og dro til min hjembygd, Austrheim. En herlig liten perle utmed havet, stille og rolig og balsam for en urolig sjel. Da var det godt å ta med kamera ut og knipse litt!
Og for en kontrast det kan bli noen ganger, fra det man opplever selv i en hverdag!
Som for eksempel naustet som er fylt med små perler som jeg i alle fall kunne funnet nytten i, der døra er låst men inngangen fri. Man skal være passe frekk om man prøver seg her, tenker jeg, da..



Det er noe med luften på Austrheim. Det er noe med lukten. Lyset..
Jeg tenker ikke på lukten fra bæsjesprøyten til traktoren til Daae, eller neonlysa under bilen til Guttaboys.
Det er liksom noe som skjer hver gang jeg kommer hjem, som om tiden har stått litt stille.
Og jeg elsker det!
Det beste jeg vet er å komme hjem, møte gamle venner som jeg ikke har sett eller snakket med på evigheter, men som alltid er der og alltid viser glede for å treffe meg igjen. Jeg er så takknemlig for det!
Og jeg har trengt det så veldig nå..
Denne gangen fikk jeg ikke truffet så mange, men jeg lover å ta det igjen.
Men takk til to gode venninner som ordnet lunsj, babygave og minnet meg på at livet på vestlandet slettes ikke trenger å bli så aller verst.


Nå hadde ikke tiden på Austrheim stått stille, tvert imot! Siden jeg var hjemme i oktober i fjor, så har verdens største rundkjøring poppet opp i Øksneskrysset, James`n har fikset vaskehall for damenes skyld og Nordlia vokser så innmari at jeg lurer på om det er folk til å fylle alle disse husene.

Ikke for å snakke om NOW! Havsportsveka som er rett rundt hjørnet!
Har du ikke hørt om det, så burde du sjekke det ut! Snakk om å få bygda på kartet! Jeg berømmer den jobben som er gjort, og jeg gleder meg som en unge til å komme ut og knipse bilder av alt jeg kommer over!



En pakke?
Hmm... Hva er i den, tro?
Vel, i morgen tidlig får han vite!
8 år ved min side, fortjener en liten oppmerksomhet da!
Elsker deg, vennen min ;)

søndag, august 1

Prinsessefotball i ferien

Vi har ei tulle som fylte hele 6 år i slutten av juli! Og som andre 6 år gamle jenter, så liker hun skikkelig jenteting, skikkelig rosa ting og i alle fall skikkelig lilla ting! I tillegg så digger denne 6 år gamle jenten fotball, og sammen med pappaen (som er en uhelbredelig fotballfantast) har de fylt VM 2010 Panini-albumet i sommer, da de iherdig i jakten har dratt rundt omkring land og strand for å få tak i merker. Det viste seg å være vanskelig nemlig, siden voksne mannfolk  klarte å kjøpe opp merkene i de ulike Narvesen-kioskene rundt omkring i Bergen by så fort de fikk tak i noen. Dette førte jo til at superteamet heiv seg i bilen og dro til nabokommuner på jakt etter klistremerker til en lefsete bok som blir glemt så snart VM er over. Vel, jeg digger den typen entusiasme og heiet de frem, og etter diverse postganger med andre samlere så fikk de fylt boken! 
Og når min 6 år gamle jente da har bursdag, så kom ønsket om en fotballkake!! Og hvordan lager man en jentete fotballkake? Velger farger med omhu, vel! Snups har så klart pyntet selv, men litt melishjelp fra undertegnede ;)  


Her er vi fortsatt i feriemodus, og har hatt en uke hos mine foreldre. Vi er hjemme igjen nå, og med det så kommer alle tusen prosjekter i gang igjen! Føler det er litt "alt på en gang" her, det er fortsatt flytterot i alle rom. Vi har nok vært mer sliten enn hva vi har likt å innrømme her i huset, men håper på inspirasjon og entusiasme fra oss alle her etterhvert nå. (lang historie kort, så har vi litt nabotrøbbel i det nye huset, og det suger myyye energi fra oss! Håper på snarlig bedring på det området! )

Det er i alle fall en liten tass som holder humøret oppe, og varsku til alle tå-fobikere der ute, her kommer ett tottisbilde!! (sikker på at det finnes ett eget ord for tå-fobikere, men jeg synes uansett at min versjon funker bra!)

Og siden jeg nå skal begynne på huset for alvor etterhvert, så kan jeg legge ut en liten smakebit på hva jeg har gjort på kjøkkenet. Stikkord er trekasser, skruer, hyller og vegg!

Ha en fin ukestart! ;)

søndag, juli 18

Vi holder nå på her...

Vi prøver så godt vi kan å få innredet vårt nye hjem! Men siden vi har permisjon og ferie, så tar jo ting litt tid for vi kan jo alltids gjøre det i morgen, ikke sant?
Rart med det, for vi har det med å utsette ting til vi har ferie fordi vi vil ha god tid til å gjøre de. Når ferien kommer så vil vi gjerne ha tid til å slappe av og ikke gjøre for mye. Så når skal man da få gjort ting??
Vel, jeg får ånden over meg støtt og stadig, jeg har tross alt laget grop i sofaen de siste ukene.
Jeg har jo klaget litt over inspirasjonen, og nå begynner det så smått å løsne her.
For litt siden kom jeg over en blogg, husker desverre ikke hvilken men gi en lyd om du har sett det også så kan jeg referere til den! Den viste ulike løsninger for den store stygge tv som alle stuer skal ha nå til dags.
Jeg falt så for en løsning med å kamuflere tv med mange bilder rundt, så nå har jeg begynt på min helt egen vegg. Jeg har ikke med tv på bildet, men speilbildet av den vises så vidt altså! ;)
Jeg har ikke fått hengt tv opp enda nemlig, og ledninger og alt ser helt passe shit ut, for å si det på godt norsk...

Så, med litt flere små rammer med litt mønster i og sånn, så kan det nok bli pent til slutt!
Alle rammene har ikke fått bilde i enda, og den store "Ung Drill" fra Ikea trodde jeg oppriktig var ett speil. Så jeg skal late som at det er ett speil helt til jeg finner ett som passer i. Ikea har sikkert det også, jeg har bare ikke fått sjekket siden jeg furter på de siden det ikke var ett speil. Velger å furte noen dager til før jeg gjør noe med den saken.
Jeg klarte naturligvis å knuse glasset i den store rammen oppe til venstre. Den er akkurat lik som den andre rammen jeg har med knust glass, og jeg kan jo ikke gjøre noe annet enn å konkludere med at den rammetypen ikke liker meg. Vel, tough love, jeg liker den så den skal bare pent leve videre uten glass.
Pga manglende bilde fikk jeg Snups på snart 6 år til å tegne/skrive på ett A3 ark for meg, og jeg synes det ble riktig så pent! Stakkaren kom luskende etter jeg hadde hengt det opp og skrytt noe voldsomt, og spurte "hva står det egentlig der, mamma??"
Litt fort i svingene, kanskje...



Og ja, den henger på kjøkkenet mitt!
Jeg er nok en av de få som faktisk lovpriser løvetann og synes den er vakker!
(bare ikke på plenen min, der synes jeg den kan la være å slå seg ned)
Og denne lampen fra Ikea har jeg hatt lyst på så innmari lenge, men aldri hatt plass til. På kjøkkenet i dette huset derimot, der er det høyt under taket!
Og den kaster jo så fine skygger på veggen, og når jeg er i skikkelig godt humør så svinger jeg lampen rundt og rundt!
(nei, jeg gjør ikke det, men det skal jeg jaggu prøve på!)



Det er så mange som ikke får sett lillebror, så jeg legger ved ett bilde av gutten vår som er blitt så stor atte!
Han la på seg 750 gram på to uker her, helt vilt!
Vakre vennen min ;)

Ha en super uke!

mandag, juli 5

Mitt fravær skyldes...

Nok en gang har jeg hatt ett lengre fravær her.. Skulle tro jeg var skikkelig dårlig på dette, men jeg har virkelig en god unnskyldning denne gangen! Og grunnen er;


Lillebror kom til verden!
Lille Filip ble født 09.juni, 5 uker før tiden!



Og grunnen til det...
Dere har jo gjerne lest at vi har flyttet, styret og stresset en del her i det siste. Vel, jeg trodde jo kanskje at det var grunnen til at jeg ikke virket helt, og var litt ekstra sliten. Så, en torsdagskveld, etter en dag på Akvariet i Bergen, litt kafètur etterfulgt av en liten tur på Ikea, så fikk jeg så innmari vondt i hodet!
Vi ringte på KK (Kvinneklinikken i Bergen, for de som ikke er lokalkjente ;) ) og fikk beskjed om å komme ned en tur. Vi vekket Snups, kjørte henne til bestemor og dro ned.
En time senere var jeg innlagt på Obs-posten, men skyhøyt blodtrykk og beskjed om å hvile, så skulle vi se det an dagen etter.



Jeg regnet med å få dra hjem fredag, deretter lørdag, deretter søndag. I alle fall får jeg dra i morgen, tenkte jeg på søndag. I stedet fikk jeg blodtrykksmedisiner og beskjed om å slappe enda mer av.
Mandag kom, og beskjeden om at jeg hadde svangerskapsforgiftning.
Tirsdag mente jeg oppriktig at jeg like greit kunne slappe av hjemme, "jeg lover!!!"
Legen tok seg god tid, pratet og var riktig så grei. Så kom han inn igjen og sa at
"Nå, Jannicke, nå skal vi sette i gang fødselen."

HVA?? Snakk om! Jeg ble helt satt ut, stakkar liten er jo så liten!
Han hadde det helt fint i magen, men formen min var visst så skranten at legen mente at forgiftningen var i såpass utvikling at han ville ha lillebror ut før min form ble såpass dårlig at jeg ikke skulle klare å føde selv.

Så, for de som har blitt satt i gang før;
Jeg ble satt på en "ballongferd".. (au)

Onsdagsmorgen hadde jeg åpning, ble sendt inn på føden, satt på drypp, og pappaen kom. Så epidural, og det hele gikk veldig rolig og greit for seg!
Vi hadde faktisk en kjempefin dag sammen, jeg og min kjære. Ja, det var selvfølgelig vondt og det tok lang tid, men jeg fikk epidural så tidlig pga blodtrykket, så det tok veldig mye av smertene. Så kun den siste tiden var ille, så plutselig på tre press så var lillebrorsen ute!
(Her kunne jeg fylt ut masse om utrolig kjipe timer i etterkant av fødsel, pga morkakeproblemer, nåler, anestesi, utskraping, bedøvelser av en annen verden, 3 timer på oppvåkningen osv...)

2410 gram og 47 cm lang <3

 

6 dager hadde vi deretter på barsel.
Dvs at etter 11 dager i Bergen ble jeg innlagt. 12 dager senere kom jeg ut igjen, med baby og bedre kjennskap til Haukeland Sykehus enn mitt eget hjem.

Siden han er så liten, så har vi måtte mate han hver 3.time døgnet rundt. I begynnelsen måtte vi til med koppmating, og lillemann var så slapp pga gulsot i starten. Det endte såklart med ett døgn i lysbehandling. Vi gråt våre modige tårer begge to, han var overhode ikke noe glad i å ligge naken med bind for øynene i en liten kasse! (hvem i all verden er vel det, uten å ha rare interesser...)
Etter det var det frem og tilbake til barneklinikken hver dag for å ta blodprøver for å sjekke bilirubinen som stadig steg. Heldigvis, på 4.dagen etter lysbehandlingen så begynte den å synke igjen.


Legg merke til de kule sokkene!
De er arvet etter storesøster, som fikk de av en utrolig flink oldemor som kan strikke de utroligste ting!

Vel, det har med andre ord vært litt av noen uker her, og nå begynner vi så smått å se at hverdagen kan bli normal igjen. Om ikke lenge skal jeg begynne å sutre og klage over det nye huset, vise bilder og forhåpentligvis vise frem nye kreasjoner eller løsninger her også. Det er nok å ta tak i!

Rart med det, når man kommer fra ett hus man har pusset opp hvert eneste rom og er skikkelig fornøyd, så skal det vel litt til å finne sjarmen i ett to etasjers rekkehus med overgrodd hage. I alle fall med det samme, vi har litt jobb å gjøre for å bli kjent og glad i hverandre, jeg og denne eiendommen her...

Da håper jeg at jeg er tilgitt mitt fravær, så starter vi på ny frisk fra nå av!