Lærer, du liksom!

Jeg har innsett det.

Jeg trodde jeg kom til å være glimrende lærer.
En sånn dødskul en som bare forklarer det jeg mener og så forstås det helt enkelt og greit fordi jeg forklarer det akkurat slik som jeg har forstått det, og det er jo den enkleste måten!
Pedagogikk du liksom, det er for pingler!

Så jeg stilte med friskt mot og usedvanlig stort ego i forhold til mine undervisningsegenskaper.

Denne jenta skal lære å bruke sitt nye kamera, og jeg skal lære bort! 

Easy, peasy!

Blender og lukker, joda, den er grei. 

Men hvem er hvem? 

Må alltid tenke meg godt om der. Eller blander jeg nå? 

Jeg vet hva jeg må gjøre for å få det som jeg vil, uten å noen gang ha tenkt for mye over hva som er hva. Jeg er interessert i sluttresultatet, og dermed hva jeg må trykke på for å komme dit. Så tekniske duppeditter og deres betegnelser er ikke min sterkeste side, tydeligvis. 

Så skal man lære det bort! 

Så da blir det å lære bort min metode. 

Det gikk jo forsåvidt greit. 

Bortsett fra én ting. 

Jeg ble så ivrig. 

Veldig ivrig! 

Så da ble det til at læreren tok mer bilder enn eleven.

Kjempeflott, lærer! Gjør det sjøl! 

Lesson learned. 

Neste gang skal frøkna få oppgave, og ta bøttevis av bilder selv. 

Så skal jeg prøve å holde min iver i sjakk. 

Jeg lover selvfølgelig ingenting. Jeg er da ingen pedagog heller!

(En stor takk til Marie for en super dag i Bergen by, solskinn hele veien!)

Med byen som lekeplass

Vi har vært inne lenge. Veldig lenge. For han på 2 som var grunnen til at vi var inne i 9 dager i strekk, kan det nok virke som 3 måneder. Minst. I alle fall etter fotsporene oppetter veggene å dømme.
Når temperaturmåleren atter en gang viser normaltemp på hele familien samtidig, var det på tide å komme seg ut i finværet.

Finværet!

Turen gikk til Bergen sentrum, der ingen i verden er så blid når solen skinner.
Utenom når det er dritkaldt, da ligger de i dvale i hettene på parkasene sine som alle andre.

En av mine absolutte favorittsteder i Bergen sentrum, er Rubens Skattkammer, den lille, store lekebutikken rett ved Fløibanen, stappfull av skatter! Heldigvis deler resten av familien entusiasmen over dette lille vidunderet av en butikk, og vi gikk trapp opp og ned i lange tider for å finne bare den ene lille tingen som vi, pga ekstra godt humør på han med lommeboken, hadde aller mest lyst på. Nå var bedskjeden "innen rimelighetens grenser, det har nettopp vært jul", men det stoppet hverken meg eller barna.

Han minste fant en lekebil.
Ikke overraskende.
Og den måtte testes ut på alle byens overflater etterpå, og han var strålende fornøyd med kvaliteten.
Jeg var strålende fornøyd med utseendet på bilen, mer enn det krever ikke jeg av en bil.
"Chevrolet, mamma.."

I glasset ligger et egg. Et egg som egentlig ble til slutt valgt bort pga Lego. 

Så jeg hentet egget igjen. 

Jeg er så nyskjerrig, og det egget der skal vi finne ut av! 

Ryktene sier at innen 24-48 timer skal det klekke! 

Ut skal det komme et dyr, et som levde for millioner av år siden, og det skal ikke bare komme ut av egget, det skal vokse! 

Jeg er helt på knærne spent på resultatet! 

Jeg bare håper den er ferdig pottetrent. 

Og at det er en plantespiser... 

Guh, så utrolig slitsomt hvis ikke... 

Liten, sterk og nydelig

Ett lite sommerbarn, skulle være høstbarn. Ett lite sommerbarn hadde det litt travelt, og kom lenge før tiden. 770 g "stor", men har vokst seg kjempestor siden!
I dag fikk jeg ta bilder av pjokken, rørende og fint. Er han ikke flott!!

Så i dag blir det denne skjønnasen som pryder bloggen, kanskje legger du til og med merke til at oppsettet er litt annerledes.. Vel, jeg har fått meg iMac, og alt av "bloggmateriale" ligger igjen på laptopen. Jeg har ikke tid til å overføre noe som helst enda, fordi jeg er ivrig som en unge etter å finne ut alt med denne nye herligheten! Barnslig og glad, det er meg! 

Ha en super dag, da ;) 

Årets første snø!

Den kom i går. Plutselig!
Jeg hadde ingen anelse, og jeg blir like glad hvert eneste år når jeg ser snøen komme dalende. Noen ville nok påstått at jeg til og med blir barnslig. Jeg synes på ingen måte at å gå med hodet vendt oppover og tungen på haken er barnslig, i verste fall er det bare litt pinlig når man kræsjer med noe eller noen.

Når snøen kommer så plutselig, evt at man ikke har sett på værmeldingen, så blir det plutselig veldig travelt med å finne frem vintertøy til det stakkars barnet som skal på skolen. Og når man ikke har sett vintertøyet siden i vår, man har flyttet og barnet i tillegg valgte å vokse masse i løpet av sommeren, så har man en noe uheldig situasjon. Så med dressen på leggen tasset vi til skolen med nesen i sky og tungen på haken.
Med så elendig forberedelser kunne jeg ikke annet enn å haste videre på vintertøyjakt sammen med min dårlige samvittighet, og fikk handlet inn nødvendig skyts for å takle flere hvite dager.
I kveld sa min kjære at det er meldt 7 grader i morgen.

Jeg er i det minste skikkelig skikkelig klar for neste gang snøen laver ned! Sikkert til neste år...

I dag må jeg bare vise frem Flipsen, nyskjerrigperen som helst vil være oppe å gå, dvs at han er oppe og vi går. Er jo så mye å se!

Lille gutten som for bare kort tid siden måtte mates med kopp hver 3.time, ikke kunne gå ut og var så pitteliten!

Nå tar jeg langhelg, og drar en tur hjem til Austrheim igjen.

Ha en super helg, så "sees" vi over helgen :)

Lyseblå kransekake

Jeg har ikke bakt den selv. Jeg hadde ikke helt visst hvor jeg skulle begynne, og hadde jeg først hatt ringene hadde nok "tårnet" falt fra hverandre nok ganger til at jeg hadde brukt knappenåler for å stifte det sammen, og noen gjester hadde dratt innom legevakten på vei hjem.

Derfor valgte jeg Coop Obs på Lagunen, og kjøpte en ferdigsak. Problemet med ferdigsaken er at den er ferdigpyntet med ferdigpynt som ferdigmenneskene har bestemt at skal være på alle sånne ferdigkaker. Smellbonbonger i rødt og gull, og en mengde norske flagg. Jeg vet ikke helt hva dåpen har med norske flagg og gjøre, (ikke for å snakke om juletrær, men det kan jeg ta når den tid nærmer seg) så jeg tok av ferdigpynten og tok på min pynt. Og gjett om jeg er glad for det! Smellbonbongene måtte jeg bare ha, ikke fordi de er pene, men fordi de er gøye!

Jeg er alltid like spent på om jeg klarer å få til enda ett sånt kjempehøyt smell som jeg gjorde den gangen med onkel da jeg var liten. Jeg begynner å mistenke lydeffekter den gang, men det er jo alltid gøy å ha noe å strekke seg etter, ikke sant! Om ikke annet så kan jeg trøste meg med de vakre sommerfuglene.

Og han her lille tassen på toppen av kransekaken, han er verd en liten kommentar! For det første må jeg kommentere det at det er ingen stork med her. Jeg vet innmari godt at min sønn ikke kom med storken, jeg har mange historier som kan bekrefte min påstand. Dessuten, så synes jeg han her var så innmari søt, så jeg limte han på ett lite stykke papir, som helt matcher bordkortene som min søte lille Snups på 6 år har laget. (type rive papir i biter og la henne skrive navn på. Enkelt og supersøtt!)

En ting er i alle fall helt passe krise. Vi har enda ikke funnet dåpskjolen.
Vi har letet overalt. Virkelig! Så i morgen blir det å snu opp ned på alt av oppbevaringsesker, og lete på alle steder der jeg ikke overhode kunne tenkt meg at den ligger. Jeg som vanligvis er kontrollfreak på sånne ting, i dette huset har jeg ikke snøring. Hadde jeg hatt gamlehuset, så hadde jeg gått inn i skapet mitt, og hentet den. Siden det ville være noe tåpelig å gå inn i det huset nå uten å skape total forvirring for de som bor der nå, så skal jeg i morgen sjekke blant julepynt og gamle putetrekk.

Frem til da, ha en super kveld!

Høstferie

Vi tok oss en liten ferie. En herlig liten fire-dagers i en herlig liten dal langt borte. Nesten på grensen til "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Ikke det, det er fin vei ut der, dvs smal og svingete og med obligatorisk bilsyke siste stykket, men absolutt fremkommelig. Og der er både strøm og vann, og ny peis. Men der er ingen mobildekning, ingen internett. Ingen wap eller wip eller noe som helst uansett hva det heter, mulighet til å komme på internett. Da må man ut av dalen. Og vil man egentlig det når man først har litt "fri"?
Når eneste måten folk kan få tak i deg er gjennom oldemor sin hustelefon, så blir det begrenset med mas. Det er få selgere som ringer der og spør om treffprosenten på bedriften din og hva de kan gjøre for å bedre den. Men mine 1-3 obligatoriske masetelefoner med min Timon (som jeg her velger å kalle barndomsvenninna mi) er det vanskelig å holde seg unna. Så ut av dalen måtte jeg, pittelitt. Under dekknavnet "burde vi ikke hatt en liter melk til??"

Jeg har tatt noen bilder naturligvis, og de skal dere få se. I dag blir det med noen kyr som jeg plutselig fant ut at var usedvanlig fotogene, så kommer det flere i dagene som kommer. Ikke bare kyr, jeg lover.

Har forresten en dåp på søndag, merkelig hvor avslappet jeg er i forhold til den, siden dåpskjolen mangler og huset er bombet. Alle kakene er bestilt hos familie og venner, og så lenge der er kake, så går vel alt greit?? Presten bryr seg vel ikke om det er hvit kjortel eller en branndrakt guttungen går med?

(ja, jeg satser på at jeg finner den, hvis ikke hyler jeg på nødløsning. Høyt!)
Ha en fin kveld/natt/morgen!

Med på slep

Noen ganger er det like greit å holde seg i bakgrunnen og bare se på. Og når man har fotoapparat så faller det seg ganske naturlig å gå bakerst, mye fint kan komme ut av det!
Og når jeg så gikk bakerst denne gangen, tenkte jeg på ett søtt lite dikt jeg en gang leste.
 

Bestefar

En bestefar er trygg og god

i alt han gjør og sier.

Han tar deg med til fortiden

på livets gamle stier.

Han oppmuntrer og trøster deg

på sin egen fine måte

og bringer latter`n frem igjen

selv om du ville gråte.

En bestefar er kunnskap

og erfaring uten like.

En bestefar er selve kongen

i vårt barndoms rike.

(så kan man vel legge til at noen bestefedre/morfarer, er litt rampete enda, og at noen barnebarn synes at det er fryktelig stas å få lov til å være rampete sammen med han. For da er man på en måte helt helt trygg på at man ikke kan få kjeft, for morfar er jo der og passer på! )

Ha en super tirsdag, her skinner solen og jeg, min kjære, Flipsen og kameraet skal ut på tur!

Mot lysere tider på høsten

Da har vi endelig begynt å få ro. Endelig har familien vår begynt å få fred. Jeg sier begynt, fordi det er ikke helt over enda, men nesten. Nesten helt ro. Det er godt!

Uroen har i alle fall flyttet ut av hageleiligheten, og det er ingen kriminelle som lusker rundt huset lenger. Ingen narkomane. Ingen politi, og ingen narkohunder. Det er stille. Nesten stille i alle fall.

Vi må venne oss til lydene som er her. De lydene som man skal venne seg til når man flytter inn i ett nytt hus. De små knirkene, dunkene, smellene, knirkingen som kommer fra huset, naboene, barna rundt. Vi må bli vant til de lydene.

Vi fikk ikke bli kjent med de lydene når vi flyttet inn her. Vi ble vant til å lytte etter skumle ting, etter rus, etter bråk, etter krangling, høy musikk, uvanlig oppførsel, golfspilling på natten, brannalarm...

Men nå er de borte, nå er det kun små drypp av siste rest når de vasker ut som vitner om at her for bare kort tid siden var helt uutholdelig. Bagen min er nesten helt utpakket, og ikke trenger jeg å pakke den mer for å dra på kvelden. Heldigvis. Min kjære foreslo å kaste hele bagen og kjøpe ny. Jeg tror han har helt rett.

(og satser på at han leser her så kanskje jeg får en fin en! Rosa, kompis!)

Og med ny hverdag kommer en ny tid!

Og i en ny tid fikk vi til og med tid til å hente det nye spisebordet som jeg bestilte for mange måneder siden!  Det er i gråbeiset eik, fantastisk fint og det lukter utrolig godt! Ikke det at jeg pleier å ligge å lukte på møblene mine, men akkurat dette bordet er så pent at jeg innemellom må ligge hodet nedpå og bare smile litt. Gi det en liten klem. Kanskje det serverer meg masse god mat og drikke til gjengjeld en dag!

Så har jeg da ikke tatt bilde av hele spisestuen, siden tingene rundt ikke hadde ryddet seg selv, og stolene ikke er helt presentabel enda. Det jeg ikke har fortalt min kjære er at stolene ønsker seg nye klær, men jeg har ikke helt funnet de som jeg har sett inni hodet mitt enda. Men jeg har forsikret han om at jeg ikke skal selge stolene, for de er innmari gode å sitte på! Så da må de få nytt trekk, for at de skal bli skikkelig gode venner med det nye bordet.

Så er da høsten kommet til Bergen. Det går mot lysere tider hos oss, selv om høstmørket drar seg nedover hodet mitt litt for raskt nå. Det er noe sjarmerende med høsten likevel, og jeg liker den friske luften som river i lungene når gradestokken bikker under 10, når jeg kan finne frem leggisene, sjal, og etterhvert lue og gode votter. Jeg liker innekosen når regnet pisker ruten og tekoppen varmer fingrene mine. Når stearinlysene viser duppedittene mine i mykt lys..

Fint, ikke sant!

Ha en fin høstkveld!

Filler på Ektorpen

Salg på Kid!
Jeg finner alltid noe på Kid. Siden symaskinen har valgt å legge meg for hat, så er det en butikk jeg må innom fra tid til annen, og jeg finner alltid noe jeg har litt lyst på. Som når jeg nå var litt lei, rakk opp hånden og viftet febrilsk for å få lov til å dra på butikken i stedet for min kjære, bare for å snike meg innom noen andre butikker på veien. Så, etter den ene pakken med bleier var kjøpt inn og dermed reddet kvelden og natten, hadde jeg mer plass i armene og kunne såklart ikke bare dra hjem igjen. Rulletrappen til Kid ropte, og jeg lystret.

Og hvor lurt det var! Her var det tilbud på både ditt og datt, så jeg ante muligheter for litt fornyelse i en krok. Visste du f eks at filleryene de hadde passer utmerket til setet i en Ektorp sjeselong? Når man har kjøpt med hvitt trekk, så er sort katt nemlig veldig upraktisk. Jeg får naturligvis ikke lov å bytte ut katten, ei heller farge den, dermed ble det en fillerye som ble redningen.
Jeg mistenker katten for å ikke like lilla, for stolen har nå fått fred fra de tusen kattehår, mens han igjen har inntatt kassen med Ludde-teppe etter Snups.

Disse flettekurvene til Kid liker jeg også veldig godt, de er så fine i både form og farge, ikke minst så er de billige. Jeg blir jo ekstra glad i ting som jeg får billig, brukt eller på salg, og disse er bare billige.
Jeg brukte den som vedkurv i Grimstad, men siden flyttebilen glemte å ta den med seg, så fikk min kjære venninne den. Og da måtte jo jeg ha ny! Bare det at denne gangen passet den så innmari godt i vinduet med bladene mine.. Så da får jeg vel kjøpe en ny en til ved, da?

Dette ble jo rene Kid-reklamen, men skitt au, jeg var litt fornøyd med de i dag.

Jeg venter enda på mitt nye kamera, det tar jo så laaaaang tid!! Det ble sendt fra Trondheim på mandagen, så i dag MÅ det jo bare komme! Det gamle duger jo litt enda, da..
Men venting, det gjør meg godtesyk! Og siden jeg ikke skal spise noe sjokolade, så må jeg finne på alternativer. Og muffins er glimrende substitutt!

Min familie nyter godt av at jeg er sukkeravhengig. (ja, jeg vet at de sier at det ikke går an, men jeg er nok unntaket som bekrefter den regelen. Makan til sukkerinntak skal man lete lenge etter..) Jeg er faktisk så ille at jeg sniker i skapet, lusker i meg en Non-Stop eller noe annet som skulle være tilgjengelig, smiler lurt for at ingen oppdaget det, og på kvelden er jeg så glimrende fornøyd med at jeg ikke har spist godteri hele dagen! Altså glemmer jeg det selv... Apropos sukker, jeg avslutter med noe skikkelig søtt, og ønsker deg en super dag ;)

Så lenge døra er låst!

Vi trykket på alarmen, den med bevegelsessensor men med katteføler, låste døren omhyggelig bak oss, pakkenelliker stablet og dyttet i bilen og dro til min hjembygd, Austrheim. En herlig liten perle utmed havet, stille og rolig og balsam for en urolig sjel. Da var det godt å ta med kamera ut og knipse litt!
Og for en kontrast det kan bli noen ganger, fra det man opplever selv i en hverdag!
Som for eksempel naustet som er fylt med små perler som jeg i alle fall kunne funnet nytten i, der døra er låst men inngangen fri. Man skal være passe frekk om man prøver seg her, tenker jeg, da..

Det er noe med luften på Austrheim. Det er noe med lukten. Lyset..

Jeg tenker ikke på lukten fra bæsjesprøyten til traktoren til Daae, eller neonlysa under bilen til Guttaboys.

Det er liksom noe som skjer hver gang jeg kommer hjem, som om tiden har stått litt stille.

Og jeg elsker det!

Det beste jeg vet er å komme hjem, møte gamle venner som jeg ikke har sett eller snakket med på evigheter, men som alltid er der og alltid viser glede for å treffe meg igjen. Jeg er så takknemlig for det!

Og jeg har trengt det så veldig nå..

Denne gangen fikk jeg ikke truffet så mange, men jeg lover å ta det igjen.

Men takk til to gode venninner som ordnet lunsj, babygave og minnet meg på at livet på vestlandet slettes ikke trenger å bli så aller verst.

Nå hadde ikke tiden på Austrheim stått stille, tvert imot! Siden jeg var hjemme i oktober i fjor, så har verdens største rundkjøring poppet opp i Øksneskrysset, James`n har fikset vaskehall for damenes skyld og Nordlia vokser så innmari at jeg lurer på om det er folk til å fylle alle disse husene.

Ikke for å snakke om NOW! Havsportsveka som er rett rundt hjørnet!

Har du ikke hørt om det, så burde du sjekke det ut! Snakk om å få bygda på kartet! Jeg berømmer den jobben som er gjort, og jeg gleder meg som en unge til å komme ut og knipse bilder av alt jeg kommer over!

Sjekk ut http://www.havsportveka.no/

En pakke?

Hmm... Hva er i den, tro?

Vel, i morgen tidlig får han vite!

8 år ved min side, fortjener en liten oppmerksomhet da!

Elsker deg, vennen min ;)

Prinsessefotball i ferien

Vi har ei tulle som fylte hele 6 år i slutten av juli! Og som andre 6 år gamle jenter, så liker hun skikkelig jenteting, skikkelig rosa ting og i alle fall skikkelig lilla ting! I tillegg så digger denne 6 år gamle jenten fotball, og sammen med pappaen (som er en uhelbredelig fotballfantast) har de fylt VM 2010 Panini-albumet i sommer, da de iherdig i jakten har dratt rundt omkring land og strand for å få tak i merker. Det viste seg å være vanskelig nemlig, siden voksne mannfolk  klarte å kjøpe opp merkene i de ulike Narvesen-kioskene rundt omkring i Bergen by så fort de fikk tak i noen. Dette førte jo til at superteamet heiv seg i bilen og dro til nabokommuner på jakt etter klistremerker til en lefsete bok som blir glemt så snart VM er over. Vel, jeg digger den typen entusiasme og heiet de frem, og etter diverse postganger med andre samlere så fikk de fylt boken! 

Og når min 6 år gamle jente da har bursdag, så kom ønsket om en fotballkake!! Og hvordan lager man en jentete fotballkake? Velger farger med omhu, vel! Snups har så klart pyntet selv, men litt melishjelp fra undertegnede ;)  

Her er vi fortsatt i feriemodus, og har hatt en uke hos mine foreldre. Vi er hjemme igjen nå, og med det så kommer alle tusen prosjekter i gang igjen! Føler det er litt "alt på en gang" her, det er fortsatt flytterot i alle rom. Vi har nok vært mer sliten enn hva vi har likt å innrømme her i huset, men håper på inspirasjon og entusiasme fra oss alle her etterhvert nå. (lang historie kort, så har vi litt nabotrøbbel i det nye huset, og det suger myyye energi fra oss! Håper på snarlig bedring på det området! )

Det er i alle fall en liten tass som holder humøret oppe, og varsku til alle tå-fobikere der ute, her kommer ett tottisbilde!! (sikker på at det finnes ett eget ord for tå-fobikere, men jeg synes uansett at min versjon funker bra!)

Og siden jeg nå skal begynne på huset for alvor etterhvert, så kan jeg legge ut en liten smakebit på hva jeg har gjort på kjøkkenet. Stikkord er trekasser, skruer, hyller og vegg!

Ha en fin ukestart! ;)

Vi holder nå på her...

Vi prøver så godt vi kan å få innredet vårt nye hjem! Men siden vi har permisjon og ferie, så tar jo ting litt tid for vi kan jo alltids gjøre det i morgen, ikke sant?
Rart med det, for vi har det med å utsette ting til vi har ferie fordi vi vil ha god tid til å gjøre de. Når ferien kommer så vil vi gjerne ha tid til å slappe av og ikke gjøre for mye. Så når skal man da få gjort ting??
Vel, jeg får ånden over meg støtt og stadig, jeg har tross alt laget grop i sofaen de siste ukene.
Jeg har jo klaget litt over inspirasjonen, og nå begynner det så smått å løsne her.
For litt siden kom jeg over en blogg, husker desverre ikke hvilken men gi en lyd om du har sett det også så kan jeg referere til den! Den viste ulike løsninger for den store stygge tv som alle stuer skal ha nå til dags.
Jeg falt så for en løsning med å kamuflere tv med mange bilder rundt, så nå har jeg begynt på min helt egen vegg. Jeg har ikke med tv på bildet, men speilbildet av den vises så vidt altså! ;)
Jeg har ikke fått hengt tv opp enda nemlig, og ledninger og alt ser helt passe shit ut, for å si det på godt norsk...

Så, med litt flere små rammer med litt mønster i og sånn, så kan det nok bli pent til slutt!

Alle rammene har ikke fått bilde i enda, og den store "Ung Drill" fra Ikea trodde jeg oppriktig var ett speil. Så jeg skal late som at det er ett speil helt til jeg finner ett som passer i. Ikea har sikkert det også, jeg har bare ikke fått sjekket siden jeg furter på de siden det ikke var ett speil. Velger å furte noen dager til før jeg gjør noe med den saken.

Jeg klarte naturligvis å knuse glasset i den store rammen oppe til venstre. Den er akkurat lik som den andre rammen jeg har med knust glass, og jeg kan jo ikke gjøre noe annet enn å konkludere med at den rammetypen ikke liker meg. Vel, tough love, jeg liker den så den skal bare pent leve videre uten glass.

Pga manglende bilde fikk jeg Snups på snart 6 år til å tegne/skrive på ett A3 ark for meg, og jeg synes det ble riktig så pent! Stakkaren kom luskende etter jeg hadde hengt det opp og skrytt noe voldsomt, og spurte "hva står det egentlig der, mamma??"

Litt fort i svingene, kanskje...

Og ja, den henger på kjøkkenet mitt!

Jeg er nok en av de få som faktisk lovpriser løvetann og synes den er vakker!

(bare ikke på plenen min, der synes jeg den kan la være å slå seg ned)

Og denne lampen fra Ikea har jeg hatt lyst på så innmari lenge, men aldri hatt plass til. På kjøkkenet i dette huset derimot, der er det høyt under taket!

Og den kaster jo så fine skygger på veggen, og når jeg er i skikkelig godt humør så svinger jeg lampen rundt og rundt!

(nei, jeg gjør ikke det, men det skal jeg jaggu prøve på!)

Det er så mange som ikke får sett lillebror, så jeg legger ved ett bilde av gutten vår som er blitt så stor atte!

Han la på seg 750 gram på to uker her, helt vilt!

Vakre vennen min ;)

Ha en super uke!

De siste dagene

Jeg har vel for alvor begynt å innse at det kun er få dager igjen i Grimstad Min By.

Byen som jeg har blitt så innmari glad i, med vennene som jeg er så innmari glad i, solen, dialekten og den litt naive innstillingen til verden.

"E å du, mamma, e å du!"

-som min lille vakre sa, da jeg skjønte at dialekten hennes kommer for alltid til å være litt "på tur".. :)

4 dager til flyttebilen går, 9 dager igjen i byen.

Denne søte bleiekaken fikk jeg i gave på torsdag, da jeg ble lurt trill rundt av herlige venninner!

Jeg trodde vi skulle bare spise litt middag sammen siden jeg skal flytte, men da jeg kom (for sent som vanlig) sto det plutselig en gjeng der og ropte "Surprise" og hadde laget i stand en ordentlig "Babyshower"!

Med amerikanske venninner og andre som litt over gjennomsnittet partyfiksere, så burde jeg jo sikkert ha skjønt noe!

Tapas, kake, gaver og artige leker, og jeg må jo bare si at undertegnede klarte 7 av 9 rette på kjendisbabyer. Om det er noe å skryte av det vet jeg ikke, men jeg velger å si at jeg bare har ett øye for å se hvem som ligner! For som alle andre nordmenn, så leser jeg ikke sladreblader!

Denne bilen besøkte tunet i går, og jeg synes bare den er så utrolig stilig at jeg måtte ta bilde av den!

Og pus er som vanlig med ute på tunet, og klarte å lure seg med som den lille linselusen han er!

Ha en super helg, så skal jeg se om ikke jeg får tatt noen fine bilder av morelltreet i blomst her!

Årets julekort

Nå er det ikke noen som har fått julekort fra oss enda, men det er altså på vei!
I år har jeg gått for bilder som jeg har tatt uten julekort i tankene. Det er bare bilder som jeg liker veldig godt, spesielt av min lille vakre.
To av bildene har jeg vist på bloggen her tidligere, kanskje dere kjenner de igjen?

Grått og rosa, er ikke det skikkelig tradisjonelle julefarger, da??

Så mange ble det før min "kjære" nye skriver tok kvelden.. Den skal jeg legge inn en aldri så liten klage på i morgen, og regner med at jeg kan benytte morgenkvelden foran skriveren...

Heldiggrisen!

Kortet er ett halvt A4 ark (matt, 200g for de som måtte lure..) på langs, brettet så hver side består av 3 små sider.

Jeg synes det er koselig å sende ut julekort, og jeg elsker å få julekort! Jeg har ett eget bord til julekortene våre faktisk, og der har jeg alle julekortene fra tidligere år også. Etter at vi fikk Snups, så har liksom julekort blitt "en greie". Også er det så koselig å få fra gamle og nye venner som har fått barn, og på den måten så får vi i alle fall fulgt litt med selv om vi ikke treffes så ofte!

Kortet helt utbrettet, innsiden:

Også er det artig å se utviklingen fra år til år! Disse små vokser jo så fort.. En klisjè, men det er fortsatt veldig sant, da!

Rosa prikker! Jeg er nå en gang litt glad i rosa, jeg da... :)

Nå er nesten alle pakken pakket i esker og klar til å sendes i morgen! Utenom en.

Det fantes noe spiselig som skal med i den pakken. Det ble på mystisk vis spist opp!!

Så den pakken må vi ut å kjøpe på nytt igjen...

Kan ikke skjønne hvem som kan spise en gave.

Godtegris, jeg??

Luciasøndag med grønne blader

Denne helgen har vært helt strålende!
Jeg må rett og slett skryte litt av den, fordi den har vært så fin. Det har vært så stille og rolig, og vi har vært mye sammen som den lille familien vi er.
I går var jeg og en venninne og såg Sølvguttene synge julen inn i Arendal kulturhus. Helt utrolig hvor flinke disse små guttene er! Englestemmer, det er det de har... Jeg har aldri vært på julekonsert egentlig, utenom når jeg som ung og lovende tutet i vei på saksofonen min sammen med resten av skolemusikkorpset, på noe som min storebror betegnet som "ti ulike sanger på en gang".

Det har ikke plutselig blitt hverken vår eller sommer her i Grimstad.

Men i dag har vi vært på tur i skogen med kakao, pepperkaker, kakemenn og mandariner (klementiner, jeg vet det, men mandarin høres så mye bedre ut!), og jeg hadde ikke kamera med... (Er det mulig!!) Vi trasket avgårde inn i lysløypen sammen med nabo med barn, og gikk en sti ingen av oss hadde prøvd før. Så da satt vi der plutselig, midt inne i skogen i en blåbærtue, med kakaosnerk i koppen og solen i fjeset, og gledet oss til jul, vår og sommer!

Ikke lenge igjen nå! Så kvelden har gått med på å skrive ut julekort. Jeg har jo tross alt helt ny skriver.

Som er TOM for blekk!! Så takk for den, nå må jeg ut å kjøpe blekk likevel..

Jeg har fått skrevet ut noen, da. Så i morgen tenkte jeg at jeg skulle vise dere årets julekort, som snart er på vei til alle vår kjære venner og familie.

Ha en fin ukestart! ;)

Memory Lane

Her har det vært mange innom i dag, så kjekt!
I dag ville jeg vise noen bilder jeg har funnet! Og de flotte bøkene som jeg viste ett bilde av i forrige innlegg.
Da jeg var hjemme i Bergen var jeg på besøk hos min gode farfar. Han har så mye rart i huset sitt, mye vakre gamle ting i skuffer og skap. Jeg fikk noen bøker og bilder med meg, det ene av min kjære farfar som jeg er så glad i. Jeg elsker det bildet! Det slår meg hver gang jeg ser på det at han var en usedvanlig pen mann, og jeg er veldig stolt av han, kapteinen! Vi har hatt mange flotte samtaler, og har veldig mange gode minner både fra da jeg var liten og stor.

Det lille bildet er jeg litt usikker på hvem er, men jeg tror det er min farmor da hun var liten. Ett nydelig bilde, som jeg såklart skal kopiere opp, jeg synes det er vakkert!

Jeg fant jo også bøker, og jeg elsker å se i gamle bøker, se på illustrasjonene, fontene, løsningene, fargene...

Det er så mye vakkert der ute, og jeg har ikke sett halvparten!!

Denne kua husker jeg at jeg synes var litt rar, egentlig. Herlighet, den var jo rød, liksom...

Lurer på om ikke jeg prøvde å tegne den også en gang i tiden.

Artig å se den igjen i alle fall!

Dette er innsiden på omslaget på en geografibok som min pappa hadde da han var liten. Jeg tror det må være det i alle fall, synes uansett det var utrolig artig med så mange avislogoer på innsiden der!

Jeg fikk jo da også min kjære mamma til å finne frem gamle bilder, og jeg var så heldig å få en del av henne. Både hun og min store helt, mormor, var utrolig vakre kvinner! Så stilige og flotte damer!

Bryllupsbildet er min mormor, bildet med vogn er mormor og mamma med lillebroren i vogn. Nede til høyre er min mamma, og oppe til høyre er småbilder fra hjembygden min, og vi kom vel frem til at det må være mormor og på sykkel er det søsteren hennes.

Nå må jeg bare finne en flott måte å vise disse bildene på, noen fine rammer eller noe. De er for fine til å stappes i ett album i alle fall!

Takk for at du ville se!

Ha en fin kveld! ;)

Ps! Det nærmer seg helg, og gitt om jeg gleder meg!