Akk, så travel..

Jeg lovet jo bilder fra Ikeaturen min, og jeg må desverre skuffe i dag igjen.. Denne uken har vært så innmari travel! Så har jeg "falt" inn i en sånn en tegnegreie, og da går tiden så fort at jeg rekker ikke helt å følge med selv. I kveld har det blitt et "bilde" inspirert av folk som tasser rundt omkring, ikke minst rundt hverandre, uten helt å tørre å si det som de egentlig mener. Noen ganger er det ting som er så vanskelig å si at man ikke tør, i frykt for at den man skal si det til skal bli så innmari såret. Selv om de kanskje var de som såret først.
Noen ganger er det bare noe man skulle ha sagt men at når man først treffes så er det andre ting man heller vil ha fokus på. Og som oftest biter man vel i seg ting i ren høflighet.
Noe jeg burde ha gjort på torsdag.
Men det gjorde jeg ikke.
Jeg kjeftet.
På en hund.
Og den gamle damen som eier hunden.
Jeg kjeftet på en gammel dame.
"Ditt bøllefrø", tenker kanskje du, der du sitter bak skjermen og ikke aner hvor innmari redd jeg ble for hunden og den gamle damen.
Den gamle damen hadde nemlig to hunder. Og de to hundene klarte å trenge meg, med Flips på armen, opp i et hjørne på en parkeringsplass, mens damen selv var opptatt med å putte en svær flatskjerm inn i en veldig liten bil. (jada, hun fikk hjelp av ansatte i butikken)

Alternativene mine var;
1. Gå rundt hundene som sto i løpebånd og så sulten ut.
2. Klatre over pansere med Flips på armen.
3. Hoppe utfor parkeringsgjerdet og 5 meter ned, lande trygt og greit og tasse rundt bygget og inn. Fortsatt med Flips på armen.

Så jeg sto helt i ro.
Jeg tenkte innmari på alternativene, og la merke til at det var en liten glipe mellom veggen og pansere, så hvis jeg pustet skikkelig godt inn ville kanskje knærene mine trekke seg sammen og det kunne gå helt fint.
Jeg annså dette som det beste alternativet og snudde meg.
Det skulle jeg ikke gjort.

Da bjeffet den ene hunden. Skikkelig skikkelig høyt!
Og jeg hylte. SKIKKELIG høyt.
Og ble sinna.
"Kan du ta de derre jæ... bikkjene dine??" glapp det både høyt, skingrende og ganske sinna ut av meg.
Jeg hoppet over panserdelen på bilen, mens jeg faktisk bannet ett skikkelig stygt banneord og løp inn i butikken. Dels fordi jeg rødmet, dels fordi jeg var flau, og ikke minst fordi jeg var redd den gamle damen skulle vise hva de hundene faktisk var laget av.

I ettertid ser jeg jo at jeg nok kunne handlet litt annerledes.

Så, om du fortsatt tør å følge med her, så blir det nok bilder av sofaen min etterhvert.

Hvis ikke jeg tegner en sinna gammel dame.