fredag, februar 15

Venner med blyanten

Da har jeg fått meg en ny venn.
Dvs, vi har alltid vært kompiser, men nå har vi liksom fått et litt tettere bånd.
For en stund tilbake fikk jeg endelig ånden over meg igjen og fant frem igjen tegnesakene mine. Jeg sitter ofte og tegner på kveldstid, og etterhver som jeg har vist frem ting på f eks Facebook, har det kommet inn oppdrag! Det setter jeg selvfølgelig veldig stor pris på! 


Forrige dagen var jeg så ivrig at jeg glemte å ta på meg noe annet enn den store grå joggebuksen som jeg har arvet av min kjære. Eller, stjal. Jeg tror jeg stjal den. 

Når datteren i huset kommer hjem fra skolen, ser på meg med store øyne og spør 
"Er du syk??"
Hun stoppet naturligvis ikke med spørsmålet, neida, hun fortsatte med å forklare h v o r f o r hun lurte på om jeg var syk. 
"Joggebukse, t-skjorte, bustete på håret, bleik i ansiktet, litt sånn blank i øynene..."

Joda, lille venn. Det holder nå. 
Jeg bare glemte å skifte, det er en topp, ikke en t-skjorte, bustete hår har jeg da alltid!! Bleik? Det er jo vinter!! Blank i øynene fordi jeg tydeligvis har stirret på et ark hele dagen!

Jeg ruslet ut på badet og tok på meg ordentlige klær, og forsikret meg om at jeg i det minste hadde husket å pusse tenner. 

"Neimen, god morgen klokken to!" 

Jadda. 

Så, for utenom at jeg har en veldig dårlig klesstil, så tar jeg veldig gjerne i mot oppdrag, om det skal være foto, tegning, eller grafisk. 

Bare ring før du kommer på hjemmebesøk. 







PS! Tusen takk for nye følgere, utrolig kjekt! 
Har du ikke lagt deg til enda? Velkommen skal du være! 

søndag, februar 10

La oss kalle det en hyllest

For meg er morsdag to ting. Det er min dag, men det er mest for ungene sin skyld. Aller mest er det min mamma sin dag. For hun har jaggu stått på, hun er min mor. 
Altså, MIN mor. DET kan ikke ha vært den letteste jobben i verden. 

Mammaen min har lært meg mye. Mye verdifullt, mye klokt, og en hel del tull. 
Dette er dama som aldri ville rette på de siste talefeilene mine fordi "det var så søtt å høre på".
Når du står på flyplassen og spør etter "gabasjen" din som 30 åring så er det ikke mye søtt lengre. 
Ei heller å sitte hos legen og klage på den jæla sjåfølseten som får nesen til å renne. 


Denne helgen lærte mamma meg at for å få barn til å være stille kan man synge uanstendig høyt på en gammel skolesang. Når vi gjorde det i kor, fikk det dobbelt effekt, og siden jeg hadde begge barna med så fikk vi bedøvet hver sin unge med sangen vår. 

Den neste lærdommen kom nøyaktig ett minutt etter at sangen var ferdig og bedøvelsen var ute av de små rakkerkroppene. Synger voksne uanstendig høyt, kan barn gjøre det samme. Og siden minstemann når oktaver som enda ikke er oppfunnet, ble søskenkoret så effektfullt at jeg enda kjenner tinitusen kile ned til knærne. 


Den viktigste lærdommen jeg har fått av mammaen min er å aldri gi opp. 
Når ting har vært vanskelig og vi har hatt utfordringer som føles ugjennomtrengelig, har mamma alltid minnet meg på at "vi to, Jannicke, vi lander alltid på beina, vi!" 
Og det har hun helt rett i. 
Vi har alltid landet på beina. 

Jeg har forøvrig noen arr som viser at jeg også har landet midt på trynet. 
Det gikk fint det også. 







Gleder meg forresten til farsdagen. Har noen gode historier om han der også ;)

tirsdag, februar 5

Klekking og fjærfaen.

Husker du egget?
Det må være den kjekkeste leken vi noen gang har hatt i hus! I fire dager nå har voksne og barn vært bortom krukken med egget for å sjekke utviklingen, flere ganger for dagen!
Den fikk hedersplassen ved kjøkkenøyen, der vi går forbi hele tiden.
Så utrolig spennende!
Tipper at den er ute i morgen!
Det har vi tippet hver dag...


Den store krangelen er navnet på dinosauren. 
Noen sier Tjostolf. Noen får mye kjeft pga det. 
8-åringen slang til slutt klubben i bordet og mente det måtte bli meg som bestemte, siden jeg betalte. 
Det skal jeg huske til en annen gang jeg trenger det. 
Mot henne.


De to prikkeputene der, de er fra Ikea. 
Ikea Stockholm, heter de. 
Har du prøvd de? 
Første gang jeg kjente på de, holdt jeg på å regelrett dåne av fryd. 
Jeg snappet med meg to hjem, kunne ikke vente med å slenge de på sjeselongen og bare synke ned! 
Og gjett om! Fantastisk!! 

En stund. 

Den er laget av dun. Fjær. 
Sånn type som vi alltid hadde på hytten, sånne som plutselig stakk deg i øret på natten, og sørget for at magen var smånuppete og rød, sånn som jeg alltid klaget til mamma over og kalte "bråkepute" og "bråkedyne". Pga knitringen. 

Så hva tror du skjedde, når jeg kastet ned kroppen, klar for å tre kveldsroen over hodet, nyte sjokoladen jeg hadde skjult helt siden jeg hadde vært på butikken samme dag? 
Den jæla puten hadde piggene ute, den så meg komme og struttet med hver eneste fjærfjomp, og jeg fikk plutselig ikke brukt for den etterlengtede akupunkturtimen jeg hadde drømt om. 
Fordi jeg alltid stoler på førsteinntrykken når det er bra, har jeg vært villig til å prøve en stund til. 

Nå er stuen fylt med fjær. Det tyter ut fjær over hele stuen, de sniker seg rundt på badet, de ler av meg der de ligger på solseng i vaskemaskinen. De henger seg fast i sokkene, jeg har funnet en på innsiden av låret på buksen (au!!), de klatrer oppetter ermene og rekker tunge når de stikker. Pokker heller, vi fant en i skoen da vi satt på flyet!! 

Hvis du ser godt etter på bildet, ser du en fjærfaen som ler til deg også. 

Så nå er det nok. Nå får de bare ligger der å se fin ut. En stund. Finner jeg et eneste fjærkre til, så er det rett ut. 



fredag, februar 1

Med byen som lekeplass

Vi har vært inne lenge. Veldig lenge. For han på 2 som var grunnen til at vi var inne i 9 dager i strekk, kan det nok virke som 3 måneder. Minst. I alle fall etter fotsporene oppetter veggene å dømme.
Når temperaturmåleren atter en gang viser normaltemp på hele familien samtidig, var det på tide å komme seg ut i finværet.

Finværet!

Turen gikk til Bergen sentrum, der ingen i verden er så blid når solen skinner.
Utenom når det er dritkaldt, da ligger de i dvale i hettene på parkasene sine som alle andre.

En av mine absolutte favorittsteder i Bergen sentrum, er Rubens Skattkammer, den lille, store lekebutikken rett ved Fløibanen, stappfull av skatter! Heldigvis deler resten av familien entusiasmen over dette lille vidunderet av en butikk, og vi gikk trapp opp og ned i lange tider for å finne bare den ene lille tingen som vi, pga ekstra godt humør på han med lommeboken, hadde aller mest lyst på. Nå var bedskjeden "innen rimelighetens grenser, det har nettopp vært jul", men det stoppet hverken meg eller barna.

Han minste fant en lekebil.
Ikke overraskende.
Og den måtte testes ut på alle byens overflater etterpå, og han var strålende fornøyd med kvaliteten.
Jeg var strålende fornøyd med utseendet på bilen, mer enn det krever ikke jeg av en bil.
"Chevrolet, mamma.."


I glasset ligger et egg. Et egg som egentlig ble til slutt valgt bort pga Lego. 
Så jeg hentet egget igjen. 
Jeg er så nyskjerrig, og det egget der skal vi finne ut av! 
Ryktene sier at innen 24-48 timer skal det klekke! 
Ut skal det komme et dyr, et som levde for millioner av år siden, og det skal ikke bare komme ut av egget, det skal vokse! 
Jeg er helt på knærne spent på resultatet! 

Jeg bare håper den er ferdig pottetrent. 
Og at det er en plantespiser... 

Guh, så utrolig slitsomt hvis ikke... 


torsdag, januar 24

En tøffing. Eller gamling. Luring!

Jeg er en pyse. 
Dvs, jeg har vært en pyse. Nå, har jeg blitt en tøffing. 
Jeg har blitt modig, og jeg har blitt skikkelig moderne. 
Muligens hører jeg ut som en gamling. 
Men, jeg har blitt en luring! Og en tøffing. 

Jeg shopper på internett. 
Jeg har tatt steget, opprettet de riktige kontoene og nervøst trykket inn de nummerene som skal trykkes inn, og du verden for en verden av muligheter jeg fant! 

Som i dag, da min febervarme pjokk inntok horisontalen med cola på tutekopp og Elias på dvd, fant jeg fram mac´en, åpnet Ebay, bare for å kikke. 5 minutter bare. 

Jeg begynte bra. Jeg kikket kjempefint. 

Så kom jeg over ting som jeg selvfølgelig ikke kunne slippe unna. Jeg er jo tross alt såpass ny at dersom jeg hadde trykket meg bort fra siden, så hadde de fantastiske tingene bare forsvunnet ut i webevigheten. 


Så, siden jeg viser bryllupsbilder jeg tok i september, så kan det være noen forstår at mine fantastiske funn har med mitt eget bryllup å gjøre. 

Unnskyld, vårt bryllup. 
Må snart få innarbeidet den der... 

Jeg skal lage min egen brudebukett, og da trenger jeg accessoirer. Og det har Ebay mange av! 
Til nå har jeg også fått noen brukte av de jeg er veldig glade i, og på den måten er de med meg i brudebuketten min. Og jeg får en brudebukett fylt med historier!

Jeg synes det er en nydelig tanke! 
Så, skulle du ha en gammel brosje, smykke, ring liggende som du ikke kommer til å bruke lenger, så vet du nå om en som setter pris på det!

Som min kloke gamle farfar sa til meg da han slang et gammel veggur i fanget mitt; 
"Her, vær så god, du som liker sånt gammelt drit!" 







PS! Til de som satte kveldmaten i halsen fordi guttungen fikk cola på tutekopp; Jaha!! Det var riktig det, han fikk det! ;) 

onsdag, januar 23

Ekkelt forelska

...men fin fordi om! 
Må få takke Nils-Harald og Gunhild for en flott tur til Bergen sentrum! 

I høstværet, den dagen det var litt opplett utpå dagen der, våget vi oss til Bryggen og fikk tatt noen flotte bilder av et herlig par.

Det paret som er litt ekkelt forelska. 

Du vet, den typen som alltid holder hender, som alltid sitter ved siden av hverandre bussen, helt i sin egen verden og ler og flirer til hverandre. Sånne som alltid sørger for at den andre har favorittbrusen sin i hus og som aldri glemmer å kjøpe det de blir bedt om på butikken. Sånne som kommer kjørende med et smil, milevis fordi den andre har glemt lommeboken. Sånne ting som jeg egentlig skulle ønske av og til at jeg var litt flinkere til. 
For jeg glemmer det jeg skal ha på butikken. Spesielt det som jeg blir bedt om å kjøpe. 


Skjønnheten i blått gjorde en hederlig innsats, gradestokken viste like blå som kjolen hennes den dagen.
Det er jo mye varme i god latter, ikke sant! 


Så i ekkelhetens navn, la oss alle ha litt tull, tøys, latter, småslossing, kyss, klapp og klem i hverdagen! 
5 om dagen, og jeg tror det er enda sunnere enn frukt!

Ha en fortreffelig dag ;)