tirsdag, september 2

Nå man går på veggen

Når man begynner å vise plantene kjærliget.
Når hybelkaninene ikke rekker å formere seg.
Når kjøkkenet alltid er ryddig.
Når peisen er renset og klar for vinter lenge før det er tid for det.
Når man begynner å rive tapet før man har bestemt seg hvordan stuen egentlig skal bli.
Når man dikter opp ting bare for å gjøre på noe.

DA har man ikke mye å gjøre på da!

Nå skal det sies at jeg fortsatt har prosjekter å jobbe med, men de prosjektene prater ikke tilbake til meg. Det gjør forsåvidt ikke plantene mine heller, og det er sjelden veggene svarer også.

Jeg håper og håper på en snarlig jobbløsning, selv om det ser noe mørkt ut akkurat for øyeblikket. I mellomtiden påberoper jeg meg retten til å rope "hodet over vannet, hodet over vannet, hold for all del hodet over vannet" så ofte jeg trenger det.

Det hender jeg sier det mye.

mandag, august 25

Her tok det av..

November er en stund siden.
Jeg har aldri klart å skrive dagbok heller, så å tro at dette skulle bli en voldsomt oppdatert side, var nok litt optimistisk.
Men jeg er her!

Jeg er nå ferdig å studere, er ferdigutdannet, skal rett og slett ikke på skolebenken mer. Det er rart. Fryktelig rart!
Men det er deilig også, på en rar måte. Det er spennende å se hva som kommer nå!
Jeg lever i ett vakum. Jeg er egentlig arbeidsledig, ett skummelt ord. Heldigvis har jeg prosjekter å holde på med, hvis ikke hadde nok hodet sprengt av alt som popper opp inni der.
Håper på drømmejobben snart, de må bare finne ut at de trenger meg.
For jeg trenger de så inderlig..

4 år. Snups er blitt 4 år!
Tiden går så fort, vips hadde vi en sjef i huset som gir ettertrykkelig beskjed om hvor skapet skal stå om det skulle være så syndig å stå litt på skakke. Det er viktig å si de riktige tingene til de riktige tidene, men sånne ting lærer man seg heldigvis underveis!
En fireåring er en vakker skapning, med alt det fører med seg. Ikke en eneste kjedelig dag!