søndag, januar 10

For det!

Starten på ett svangerskap er rare greier. Man hopper i taket for ett blått kryss på en relativt ekkel pissepinne. Blir superlykkelig og tenker på den vakre fremtiden med sol i fjeset og kakao i koppen.
Så slår realiteten deg hardt i hodet og gir en klar melding om at noen er i ferd med å ta over kroppen din og du har ikke den ting du skulle sagt. Blodtrykket gikk til bunns og det var vel rart at jeg i det hele tatt klarte å gå rett gjennom døråpningen og ikke rett i den. Kvalmen kom sigenes, og jeg har nå gått som en sjøsyk matros de siste to månedene, og håper på at vi styrer inn i farvann uten bølger og med fast grunn under føttene. Helst asfalt!
Også dette med å gjøre det frivillig flere ganger. Hvorfor gjør man det?
Jeg har drømt om vår nr 2 lenge. Tenk så fint det vil bli!!
Etter at man har vært gravid i nærmere 10 mnd, hatt mensesmerter i 9,5 av de, kastet opp, bekkenløsning, krykker, hormonelle utbrudd med frådemunn og grønne øyne, gråteanfall uten å vite hva og hvorfor.
Så føder man og trenger jeg å starte på hvordan det vakre med rier, åpninger, stripping, vannavgang, slimpropp og rifter?
Men så kommer jo vakringen ut, og alt er glemt. Absolutt alle minner fra svangerskap og fødsel blir blunket bort med tårer forårsaket av blodige bryst, betennelser og feber, pupper på tørk og melkespreng, men etter en måneds tid, SÅ begynner alt å bli flott! Med mindre man har fått seg en kolikkunge, da..

Jeg har ingen planer om kolikkbarn. Jeg skal ha en sånn rosa en med myke kinn og store øyne, som smiler etter en time og som kun bæsjer blomster.

Og uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så er jeg ubeskrivelig lykkelig over at jeg skal bli mamma igjen. Jeg gleder meg hver dag, kjenner på magen og håper på at de små boblene jeg kjenner snart skal bli til spark jeg kan både kjenne og ta på. Jeg gleder meg til jeg skal holde vår nye baby, vise henne frem til storesøsteren, få suss i pannen av min kjære og bli en familie på fire.

fredag, januar 1

Juleoppsummering og godt nyttår!

Dere som følger med her inne, vet jo at jeg har vært i julemodus en stund, og jeg elsker jo julen. Vel, i dag er det januar, og det er ikke julemnd for min del, så nå er julen ute av huset! Utrolig godt å få det litt lyst og luftig igjen her!

Likevel, jeg vil gjerne få si litt om julen vår her i Grimstad. Vi har feiret jul alene i år. Dette skulle være første gang, og vi hadde mange "ilddåper" i forhold til diverse julemat, og vi skulle starte våre egne tradisjoner.



Lille julaften hang vi opp disse vakre julesokkene vi fikk av min aller beste barndomsvenninne. De passer så utrolig fint inn her, men med mangel på plass å henge de så ble det en stang i trappen;)
Prinsessa fikk som dere ser en gave ekstra i julesokken sin.
Da hun åpnet denne, fikk hun en genser som jeg har skrevet på:
"Jeg skal bli storesøster!"
Tipp om Snupsen vår ble glad!
Hun struttet av stolthet hele julaften da hun fortalte alle vi kjenner at hun skulle bli storesøster. Og det var utrolig gøy for oss voksne at det var Snupsen vår som fikk fortelle det til folk også!



Og siden det er min besteste som har sydd julesokker til oss, så vet hun jo at flere er i vente, så hun laget julesokk til babyen også!


En annen liten tradisjon vi har er å ha hjerter med navnene våre på i hvert vårt vindu. I år ingen unntak ;)
Julaften ble utrolig flott for oss. Vi koste oss og tiden gikk faktisk fort for Snups også! Vi var litt rundt med julekort til gode venner, laget god middag, pyntet oss og fikk virkelig kjent på stemningen.
Jeg tror det er første gang Snups virkelig har hatt både ro og spenning samtidig på julaften. Vanligvis er vi så mange, og det er så mye kaos rundt pakkene. Denne gangen fikk vi åpnet en og en, alle fikk se hva vi fikk, vi brukte god tid og Snups fikk "styre showet".
Det var herlig!


Alt det røde kom frem lille julaften, da skiftet jeg også mange av de hvite lysene over til hvite. Det ER noe eget med rød jul uansett, spør du meg ;)


Sånn har romjulen sett ut hos oss! Værmessig har det vært drømmejul. (forutenom julaften da det regnet, av alle ting!!) Hvitt over alt, iskaldt, sol og vindstille.
Så vi har brukt skogen her masse, og vært mye i akebakken. Utrolig godt å komme ut, selv om jeg blir fryktelig fort trøtt for tiden. Jeg kunne nok sovet mye mer enn hva jeg tillater meg selv å gjøre. SÅ lat kan jeg da ikke bli!!


Nyttårsaften feiret vi også med middag hjemme, etterfulgt av besøk hos gode venner.
Barna er så giret denne dagen, og det for ti minutter med raketter når de er så trøtte at de ikke vet hvilken fot de skal stå på. Er ikke det rart??
På vestlandet er jeg vant med at man går nyttårsbukk, kler seg ut, synger sanger og får godteri. Det var det kjekkeste jeg visste med nyttår da jeg var liten. Her i Grimstad er det ikke noe sånt i det hele tatt, så det hele blir MYE venting! Heldigvis har vi nok å ta oss til, og hvis det går for trått så spiller vi ett spill eller tre.
Legger ved noen nyttårsbilder, og ønsker dere ett riktig godt 2010,
jeg er full av forventning til det nye året!