Kake til frokost

I dag ble deg litt sjokoladekake i matboksen til Snups.
Hvorfor i all verden gjør man sånt, tenker du kanskje? Vel, ganske enkelt.
Dårlig samvittighet, behov for å gjøre ting godt igjen, det eldste og dårligste trikset i boka.
I går måtte jeg nemlig en tur på sykehuset og sjekke at alt var bra med lillebror i magen, og det gjorde at hun måtte være ekstra lenge hos venninnen hun var med hjem fra barnehagen. Hun hadde en helt super dag, både med kor og ballett, og så kveldsmat hos venninnen, tenk så supert!
Hun kunne til og med sove der!
Men jeg tenkte at det var greit å få henne hjem etterhvert, og Snups ble hentet av en venninne av meg, så hun kunne sove hos til jeg var ferdig. Så hadde jeg liksom venninna mi der også, siden min kjære var utenombys. (stakkar, ikke lett å ha sin kjære på føden når man er på jobb langt borte!)
Snups hadde det fortsatt supert, og sovnet godt i god seng.
Så, barnet har hatt det helt flott! (bortsett fra at hun ville sove hos venninna helt til i dag, for de skulle jo bade!)

Nevnte jeg at jeg var tom for strøm på mobilen og kun kunne sende sms?

Vel, jeg vekket Snupps kl 23 og tok henne med hjem, og fikk høre om hennes supre dag da vi sto opp i dag.

Så hvor kommer den dårlige samvittigheten inn, den som fører til at man sukkerkicker ungene før hanen galer?

Stakkar liten, JEG var jo ikke der med henne... Jeg såg henne jo ikke i hele går!

Som om hun brydde seg om det.. Så lenge hun visste at lillebror hadde det bra og alt var "for sikretsskyld" så var alt helt fint!

Er det ikke rart hvordan man klarer å vri hodet sitt til å ha dårlig samvittighet for barna sine, når de ikke engang enser at noe er litt utenom normalen?

Slenger ved ett lite kort jeg måtte lage til en god venninne som hadde bursdag. Jeg er god på å huske gave, men kort glemmer jeg alltid! Faktisk ALLTID!

Da er det greit å kunne tegne noen streker, så blir det enkelt og pent..

Endelig helg, og fredag er kosekvelden nr 1 her i huset. Norske Talenter og litt popcorn, pizza til middag!

Og siden jeg solgte sofaen så måtte jeg ta gjestesenga på 150cm inn i tv-stuen, og fylle den med puter.

Ha en super fredag!

Å herlige bursdag!

Må bare skryte av hva jeg fikk til bursdagen av min kjære og Snups, og foreldrene mine!
Jeg kan virkelig ikke vente med å ta den i bruk, men jeg bør vel helst vente til vi er kommet på plass i Bergen før jeg tar til med nye prosjekter nå..
Men se da!!

En malesprøyte!!

Jeg la merke til den i BoligPluss her, og har tenkt på den siden. Jeg trodde de var fryktelig fryktelig dyre, men siden jeg har bursdag rundt loppemarkedtider, så passer det jo ikke dårlig å få noe sånt noe!

Ikke det at jeg har klart å manøvrere denne kroppen hverken rundt, over, under eller til siden på noe som helst loppemarked for tiden, men malesprøyten er i  hus, og bruktbutikkene i Bergen kan glede seg til setter i gang! Jeg gleder meg i alle fall!

Vi begynner på nytt!

Det må vi.
Og jeg skal begynne med å si Unnskyld, for jeg har vært helt og holdent fraværende de siste månedene! Og her har det skjedd så mye at jeg knapt har klart å henge med selv.

Det siste var jo da at jeg er gravid, og har termin 16.juli. Vi gleder oss stort, og i magen bor lillebror!
Først var det vel ett lite sjokk for min del, for vi har jo ei jente fra før, og jeg var liksom bare forberedt på at det kom en til jente. Også kommer det en med tut!
Ikke vet jeg hvordan de virker, ikke har jeg sansen for pang-pang-leker, jeg synes pinner er farlige å fekte med og i det hele tatt synes jeg at lekeslossing er ganske så unødvendig. Så dere skjønner sikkert at jeg tenker at utgangspunktet for meg som guttemamma ikke er det aller beste.
Men så kjenner jeg jo at han sparker litt inni her, også ser jeg jo små storsjarmører rundt meg støtt og stadig i andre barn, også ser jeg sånne tynne perfekte mammaer med nybakte muffins og høye heler, med småskitne tassaladder i helen, og da tenker jeg at dette går nok helt helt fint!
Og dessuten så er jo pappaen tilstede, og han burde jo vite en del om det å være gutt.

Det andre som har skjedd, og som også er skikkelig stort for oss, og egentlig mer altoppslukende enn det å "bare" være gravid, er at vi skal flytte!
Vi solgte huset vårt i februar, vi kjøpte nytt hus i Bergen, og pakker og drar nå i slutten av mai.
Det hele ble bestemt i januar en gang, og jeg synes kanskje det gikk litt fort. Men, vi har ei tulle som blir skolejente til høsten, og når man først må tilbake en eller annen gang, så er det vel riktig tid å gjøre det på, sånn sett.
Men det betyr ikke at jeg ikke har kjærlighetssorg for Grimstad Min By fordi om.
Jeg elsker denne byen, huset mitt, vennene mine, HAGEN MIN!!
Det er så mye jeg forlater, og jeg aner ingenting om hva som kommer i Bergen. Selv om det er der jeg har mine røtter, så har jeg det så innmari godt der jeg er. 5 år er lenge og det spørs hvor gamle vennskap er når man ikke har vært så flink til å vedlikeholde som man gjerne skulle ønske. Men så er det nå en gang sånn at alle har sitt, og alle har sin tid, og alle har mulighet til å ringe men tar det heller "i morra". Vips var 5 år gått forbi og det eneste man vet om gamle venner (som man før ble fortalt pr tlf eller i alle fall sms) er hva de skriver i statusoppdateringene sine på Facebook.
Jeg håper i alle fall at ting tar seg opp, og jeg har fått gode meldinger og tlf fra ei god og gammel venninne om at jeg er ønsket og velkommen. Sånt setter man pris på!

Så, i tiden fremover, så blir det nok mye flytting, mye interiør og en del foto i bloggen min.
Nå er jeg i alle fall i gang igjen! Selv om det ikke ble så mange bilder akkurat denne gangen, så følte jeg bare for å forklare meg litt før vi går videre.

Håper du fortsetter å følge bloggen min,
som snart er tilbake med ett nytt og lettere navn!