Mitt fravær skyldes...

Nok en gang har jeg hatt ett lengre fravær her.. Skulle tro jeg var skikkelig dårlig på dette, men jeg har virkelig en god unnskyldning denne gangen! Og grunnen er;

Lillebror kom til verden!

Lille Filip ble født 09.juni, 5 uker før tiden!

Og grunnen til det...

Dere har jo gjerne lest at vi har flyttet, styret og stresset en del her i det siste. Vel, jeg trodde jo kanskje at det var grunnen til at jeg ikke virket helt, og var litt ekstra sliten. Så, en torsdagskveld, etter en dag på Akvariet i Bergen, litt kafètur etterfulgt av en liten tur på Ikea, så fikk jeg så innmari vondt i hodet!

Vi ringte på KK (Kvinneklinikken i Bergen, for de som ikke er lokalkjente ;) ) og fikk beskjed om å komme ned en tur. Vi vekket Snups, kjørte henne til bestemor og dro ned.

En time senere var jeg innlagt på Obs-posten, men skyhøyt blodtrykk og beskjed om å hvile, så skulle vi se det an dagen etter.

Jeg regnet med å få dra hjem fredag, deretter lørdag, deretter søndag. I alle fall får jeg dra i morgen, tenkte jeg på søndag. I stedet fikk jeg blodtrykksmedisiner og beskjed om å slappe enda mer av.

Mandag kom, og beskjeden om at jeg hadde svangerskapsforgiftning.

Tirsdag mente jeg oppriktig at jeg like greit kunne slappe av hjemme, "jeg lover!!!"

Legen tok seg god tid, pratet og var riktig så grei. Så kom han inn igjen og sa at

"Nå, Jannicke, nå skal vi sette i gang fødselen."

HVA?? Snakk om! Jeg ble helt satt ut, stakkar liten er jo så liten!

Han hadde det helt fint i magen, men formen min var visst så skranten at legen mente at forgiftningen var i såpass utvikling at han ville ha lillebror ut før min form ble såpass dårlig at jeg ikke skulle klare å føde selv.

Så, for de som har blitt satt i gang før;

Jeg ble satt på en "ballongferd".. (au)

Onsdagsmorgen hadde jeg åpning, ble sendt inn på føden, satt på drypp, og pappaen kom. Så epidural, og det hele gikk veldig rolig og greit for seg!

Vi hadde faktisk en kjempefin dag sammen, jeg og min kjære. Ja, det var selvfølgelig vondt og det tok lang tid, men jeg fikk epidural så tidlig pga blodtrykket, så det tok veldig mye av smertene. Så kun den siste tiden var ille, så plutselig på tre press så var lillebrorsen ute!

(Her kunne jeg fylt ut masse om utrolig kjipe timer i etterkant av fødsel, pga morkakeproblemer, nåler, anestesi, utskraping, bedøvelser av en annen verden, 3 timer på oppvåkningen osv...)

2410 gram og 47 cm lang <3

 

6 dager hadde vi deretter på barsel.

Dvs at etter 11 dager i Bergen ble jeg innlagt. 12 dager senere kom jeg ut igjen, med baby og bedre kjennskap til Haukeland Sykehus enn mitt eget hjem.

Siden han er så liten, så har vi måtte mate han hver 3.time døgnet rundt. I begynnelsen måtte vi til med koppmating, og lillemann var så slapp pga gulsot i starten. Det endte såklart med ett døgn i lysbehandling. Vi gråt våre modige tårer begge to, han var overhode ikke noe glad i å ligge naken med bind for øynene i en liten kasse! (hvem i all verden er vel det, uten å ha rare interesser...)

Etter det var det frem og tilbake til barneklinikken hver dag for å ta blodprøver for å sjekke bilirubinen som stadig steg. Heldigvis, på 4.dagen etter lysbehandlingen så begynte den å synke igjen.

Legg merke til de kule sokkene!

De er arvet etter storesøster, som fikk de av en utrolig flink oldemor som kan strikke de utroligste ting!

Vel, det har med andre ord vært litt av noen uker her, og nå begynner vi så smått å se at hverdagen kan bli normal igjen. Om ikke lenge skal jeg begynne å sutre og klage over det nye huset, vise bilder og forhåpentligvis vise frem nye kreasjoner eller løsninger her også. Det er nok å ta tak i!

Rart med det, når man kommer fra ett hus man har pusset opp hvert eneste rom og er skikkelig fornøyd, så skal det vel litt til å finne sjarmen i ett to etasjers rekkehus med overgrodd hage. I alle fall med det samme, vi har litt jobb å gjøre for å bli kjent og glad i hverandre, jeg og denne eiendommen her...

Da håper jeg at jeg er tilgitt mitt fravær, så starter vi på ny frisk fra nå av!