onsdag, september 15

Mot lysere tider på høsten

Da har vi endelig begynt å få ro. Endelig har familien vår begynt å få fred. Jeg sier begynt, fordi det er ikke helt over enda, men nesten. Nesten helt ro. Det er godt!

Uroen har i alle fall flyttet ut av hageleiligheten, og det er ingen kriminelle som lusker rundt huset lenger. Ingen narkomane. Ingen politi, og ingen narkohunder. Det er stille. Nesten stille i alle fall.
Vi må venne oss til lydene som er her. De lydene som man skal venne seg til når man flytter inn i ett nytt hus. De små knirkene, dunkene, smellene, knirkingen som kommer fra huset, naboene, barna rundt. Vi må bli vant til de lydene.
Vi fikk ikke bli kjent med de lydene når vi flyttet inn her. Vi ble vant til å lytte etter skumle ting, etter rus, etter bråk, etter krangling, høy musikk, uvanlig oppførsel, golfspilling på natten, brannalarm...
Men nå er de borte, nå er det kun små drypp av siste rest når de vasker ut som vitner om at her for bare kort tid siden var helt uutholdelig. Bagen min er nesten helt utpakket, og ikke trenger jeg å pakke den mer for å dra på kvelden. Heldigvis. Min kjære foreslo å kaste hele bagen og kjøpe ny. Jeg tror han har helt rett.
(og satser på at han leser her så kanskje jeg får en fin en! Rosa, kompis!)


Og med ny hverdag kommer en ny tid!
Og i en ny tid fikk vi til og med tid til å hente det nye spisebordet som jeg bestilte for mange måneder siden!  Det er i gråbeiset eik, fantastisk fint og det lukter utrolig godt! Ikke det at jeg pleier å ligge å lukte på møblene mine, men akkurat dette bordet er så pent at jeg innemellom må ligge hodet nedpå og bare smile litt. Gi det en liten klem. Kanskje det serverer meg masse god mat og drikke til gjengjeld en dag!


Så har jeg da ikke tatt bilde av hele spisestuen, siden tingene rundt ikke hadde ryddet seg selv, og stolene ikke er helt presentabel enda. Det jeg ikke har fortalt min kjære er at stolene ønsker seg nye klær, men jeg har ikke helt funnet de som jeg har sett inni hodet mitt enda. Men jeg har forsikret han om at jeg ikke skal selge stolene, for de er innmari gode å sitte på! Så da må de få nytt trekk, for at de skal bli skikkelig gode venner med det nye bordet.


Så er da høsten kommet til Bergen. Det går mot lysere tider hos oss, selv om høstmørket drar seg nedover hodet mitt litt for raskt nå. Det er noe sjarmerende med høsten likevel, og jeg liker den friske luften som river i lungene når gradestokken bikker under 10, når jeg kan finne frem leggisene, sjal, og etterhvert lue og gode votter. Jeg liker innekosen når regnet pisker ruten og tekoppen varmer fingrene mine. Når stearinlysene viser duppedittene mine i mykt lys..


Fint, ikke sant!
Ha en fin høstkveld!

3 kommentarer:

Rosa sa...

Så uendeleg godt at de no har fått ro og fred i huset! Det skulle jo eigentleg berre mangle.

Nydelegt spisebord, og vakker liten pjokk!

Nyt haustkvelden, Jannicke :)

Aya sa...

Stilig spisesbord! Vi har akkurat samme, fikk det i går, etter flere mnd'ers venting :D Du skriver så fint, og tar så fine bilder, at jeg blir helt varm ehr jeg sitter. takk for at du deler!

Blogger sa...

BlueHost is ultimately one of the best hosting company with plans for any hosting needs.